Wikipedia:Tinget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra før 2007 Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 januar februar mars april mai juni juli august

Åra

Problematisk nok kan «1900-tallet» som kjent vise til hele hundreåret eller kun det første tiåret. I Stilmanualen står det å lese: «Språkrådet anbefaler å skrive -tallet om århundrene og -årene om tiårene.» (Opprinnelig lagt inn her og endret her.) Det siste stemmer imidlertid ikke helt, for Språkrådet anbefaler å skrive -åra. Jeg har mange ganger på «Siste endringer» sett noen bidragsytere gi redigeringsforklaring av typen: Endret fra «-tallet» til «-årene», vi skriver 1800-tallet, men 1980-årene, iht Språkrådet og vår stilmanual (f.eks. her).

• Er dette noe som er vedtatt på Tinget? Har temaet i det hele tatt blitt diskutert? Eller er det vedtatt at vi automatisk skal følge alle anbefalinger fra Språkrådet?
• Er det nowikis oppgave å «pushe» en anbefaling fra Språkrådet? Bør vi ikke heller vente med å følge anbefalingen til resten av samfunnet eventuelt følger den?
• Hvor liten andel av den norskspråklige befolkningen vet at «1800-årene» antakelig viser til det første tiåret, og ikke hele hundreåret?
• Hvis «2000-årene» viser til det første tiåret, og «2000-tallet» det første hundreåret, hva skal man da skrive for å vise til hele tusenåret?
• Skal vi skrive «50-årsbiler» og «80-årsmusikk» i stedet for «50-tallsbiler» og «80-tallsmusikk»?
• Må vi nå skrive fire siffer for tiår, altså f.eks. «1950-årene», ikke «50-årene»? Hvis en kvinne ble født på 50-tallet og døde da hun var i 40-årene, kan vi da skrive: «Hun ble født i 50-årene og døde i 40-årene»? 🙃

• Bør vi eventuelt skrive -åra i stedet for -årene på nowiki?

Dugnad 30. aug. 2024 kl. 19:44 (CEST)

Uten at jeg har en spesiell formening til noe annet i innlegget, så mener jeg endringen som vises til (der -åra blir endra til -årene) bryter normene om språkform – altså at man ikke skal overstyre første- eller hovedforfatters foretrukne form så lenge de samsvarer med riksmål (Riksmålsforbundet?) og bokmål (Språkrådet). EdoAug (diskusjon) 30. aug. 2024 kl. 20:34 (CEST)

@Dugnad: -åra og -årene er likestilte former på bokmål. Skal man være helt korrekt bør det endres til -åra eller -årene alt etter hvilken endelse i bestemt form entall forfatteren ellers har benyttet på intetkjønnsord. --TorbjørnS (ʦ) 30. aug. 2024 kl. 20:42 (CEST)

Ja, du har rett, jeg la først ikke merke til at «årene» var blitt brukt tidligere på den siden! EdoAug (diskusjon) 30. aug. 2024 kl. 20:43 (CEST)

Min kommentar var til Dugnad, på spørsmålet om det alltid bare burde endres til -åra (og ikke til -årene) på grunnlag av at Språkrådet brukte -åra på sin side. Mvh TorbjørnS (ʦ) 30. aug. 2024 kl. 21:10 (CEST)

Beklager! Det at du endra til et innrykksnivå som var under min kommentar igjen gjorde at det framsto som et svar til meg. EdoAug (diskusjon) 30. aug. 2024 kl. 21:14 (CEST)

Ja, jeg tenkte jo etterpå at dette kanskje nå, utilsiktet, så mest ut som et svar til deg, så my mistake :) TorbjørnS (ʦ) 30. aug. 2024 kl. 21:30 (CEST)

@TorbjørnS: Jeg antar du mener bestemt form flertall. @EdoAug: Endringen du sikter til ble ikke gjort i en artikkel, men i Stilmanualen. Dugnad 31. aug. 2024 kl. 05:46 (CEST)

@TorbjørnS: Det er ikke sikkert det er uten grunn at Språkrådet skriver -åra, og ikke -årene eller begge deler, i sin anbefaling. Kanskje skyldes det et ønske om at skrivemåten skal samsvare med de harde trettiåra, som er nevnt rett under anbefalingen. Man sier/skriver vel ikke «de harde trettiårene». Dugnad 1. sep. 2024 kl. 00:50 (CEST)

@Dugnad: Tror nok jeg ville skrevet "de harde trettiårene". Tror ikke de alternative bøyningsformene på intetkjønnsord var aktuelle den gang da/der hvor jeg hadde norsk på skolen. TorbjørnS (ʦ) 1. sep. 2024 kl. 01:32 (CEST)

Joda, den formen benyttes en masse.[1] ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 1. sep. 2024 kl. 01:01 (CEST)

Ja, det overrasker meg ikke, men det jeg mente var at det er vel ikke korrekt å skrive «de harde trettiårene». Eller? Dugnad 1. sep. 2024 kl. 01:14 (CEST)

Jo, å skrive "de harde trettiårene" er akkurat like korrekt som å skrive "de harde trettiåra", så lenge begge bøyningsformene er likestilte på bokmål. "De harde trettiåra" er ikke et egennavn. TorbjørnS (ʦ) 1. sep. 2024 kl. 01:44 (CEST)

Nei, ikke et egennavn, men jeg tror de harde trettiåra er et fast uttrykk. Dugnad 1. sep. 2024 kl. 01:57 (CEST)

Jeg sjekket faktisk tidligere på nb.no, fordi jeg ville prøve å finne ut når "de harde 30-etellerannet" oppstod som fast uttrykk. (Svaret ser ut til å være: på 1960-tallet.) Og varianter finnes såvisst!:

• "harde trettiåra" gir treff i 1333 bøker, 3069 aviser og 324 tidsskrifter.
• "harde trettiårene" gir treff i 219 bøker, 627 aviser og 37 tidsskrifter.
• "harde tredveårene" gir treff i 229 bøker, 575 aviser og 57 tidsskrifter.
• "harde tredveåra" gir treff i 436 bøker, 1034 aviser og 120 tidsskrifter.

(Og da skal man huske at ikke alt arkivmateriale er scannet inn/tilgjengelig på nb.no, ennå. Bl.a. mangler aviser som VG, Dagbladet, Varden ... og nettaviser, så klart. Jeg har dannet meg et inntrykk av at det er tilgjengelig flere av arbeiderpressens aviser, enn av den borgerlige sidens aviser, og hvis det er riktig, kan det gi en slagside i slike søk som jeg har gjort her, ved at arbeiderpressens skribenter historisk nok var mer tilbøyelig til å skrive "åra" enn "årene" enn den borgerlige pressen. Jfr. også riksmålsstriden og kampen mot samnorsk.) Så at "de harde trettiåra" er et fast uttrykk ... mnjei. Ikke så fast, vil jeg mene. Men ved å velge den varianten kan man posisjonere seg politisk - eller man kunne, kanskje - i de mer politiske seksti- og syttiåra. ;) Annelingua (diskusjon) 1. sep. 2024 kl. 03:17 (CEST)

Takk til Annelingua for mye interessant informasjon. Dugnad 1. sep. 2024 kl. 08:25 (CEST)

Nei. 80-tall eller 1990-tallet er ikke mulig å missforstå. Vi kan ikke være så firkanta at vi konsekvent skal bruke -årene om tiår i alle sammenhenger.--Ezzex (diskusjon) 30. aug. 2024 kl. 20:53 (CEST)

Begrepet «80-tallet» kan skape forvirring i fremtiden. Idag refererer det til 1980-årene, men om 100 år kan det like gjerne bli brukt om 2080-årene. 12u (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 10:44 (CEST)

Ja, men det kan endres til «1980-tallet» – man trenger ikke endre til «1980-åra»/«1980-årene». Dugnad 31. aug. 2024 kl. 10:56 (CEST)

For meg handler det om å fjerne all tvetydighet. «1980-tallet» skaper neppe forvirring, men «2000-tallet» kan lett misforstås. Refererer vi til tiåret 2000–2009, eller til det nåværende århundret? Ved å bruke uttrykket «2000-årene» eliminerer man denne uklarheten. Derfor støtter jeg Språkrådets anbefaling. 12u (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 11:08 (CEST)

Jf. første setning i mitt første innlegg. «2000-årene» er et uttrykk så å si ingen nordmenn benytter, og man kan dermed ikke forvente at folk flest skal forstå at det viser til tiåret. Det er langt bedre å skrive «2000-tallet (tiår)» slik som svenskene: «2000-talet (decennium)». Dugnad 31. aug. 2024 kl. 12:25 (CEST)

Jeg mener det er fornuftig at vi i størst mulig grad følger Språkrådet, også i dette spørsmålet. Ulflarsen (diskusjon) 30. aug. 2024 kl. 21:31 (CEST)

Enig @Ulflarsen, vi følger Språkrådets anbefaling. Ikke enig i trådstarters forslag om å kalle noe for «80-åramusikk» i stedet for «80-tallsmusikk». «XX-talls[et-eller-annet]» er innarbeidede begrep i språket. Eventuell a-ending er tillatt, og må følge artikkelen for øvrig, slik vi alltid forholder oss til ulike skribenters frihet innenfor bokmåls- og riksmålsnormene. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 01:15 (CEST)

Jeg skrev «80-årsmusikk», ikke «80-åramusikk», og det var ment som et ironisk spørsmål, ikke et forslag. Ja, det «er innarbeidede begrep i språket» – men 50-tallet, 80-tallet o.l. er utvilsomt også innarbeidet i språket – «alle» sier og skriver det slik. Jeg tipper det kun er noen få personer på nowiki og i Språkrådet som skriver noe annet. Det hevdes at første-/hovedforfatters valg av -årene eller -åra respekteres; jeg mener at valg av -tallet bør respekteres, ettersom det er tillatt på bokmål/riksmål. Språkrådets anbefaling er ikke et vedtak. Dugnad 31. aug. 2024 kl. 04:53 (CEST)

Tastefeil på touchdings, A og S er ved siden av hverandre. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 19:31 (CEST)

Det ser ut til at både f.Kr./e.Kr. og fvt./evt. aksepteres – jeg mener at både -tallet og -åra/-årene bør aksepteres. Dugnad 31. aug. 2024 kl. 10:43 (CEST)

Vi har jo en linje på Wikipedia der første bidragsyters valg av rettskrivningsmåte skal aksepteres og respekteres der valget er i tråd med bokmålsordboken. Derfor har jeg (over tid) stusset over at noen bidragsytere har insistert på at det skal skrives "-årene" (og alternativt -åra?) om tiår. Å bruke -tallet om tiår er nok en veldig utbredt praksis i den norske befolkningen - som eksempel har Ketil Bjørnstad utgitt en romanserie på seks bind der de fem første bindene har tittelen -tallet (se eksempelvis https://www.nrk.no/kultur/anmeldelse-av-_verden-som-var-min.-seksti-tallet_-1.12495096). Jeg har ennå til gode å se noen anmelder (eller andre) kritisere forfatteren for at han ikke har gitt bøkene titler à la Verden som var min. Sekstiårene ... (Til @12u: jeg er helt enig i at det kan/vil skape forvirring om hundre år dersom vi bare skriver "80-tallet" i tekstene våre. Løsningen er enkel: vi skriver "1980-tallet" i stedet. Eventuelt "1880-tallet". Jeg retter alltid slikt når jeg kommer over "to-sifrede -tallet-angivelser" i artikler her.) Annelingua (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 12:02 (CEST)

Jeg er helt enig. Jeg har forsøkt å holde meg til 1960-årene og 1990-årene de siste åra (etter en debatt her), men finner det i mange sammenhenger unaturlig og rart. Det er i mange tilfeller mer naturlig å skrive 1990-tallet - og ikke minst mer fleksibelt og mye mer brukt i pressen og i litteratur. Det ser f.eks. rart ut å skrive på 1990-årene. Så for man heller være mer konsekvent når det er snakk om kategorier og maler. Ezzex (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 12:41 (CEST)

Dette eksempelet kan enkelt løses ved å bruke «i 1990-årene» i stedet for «på 1990-årene». 12u (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 12:50 (CEST)

Men det er ikke gitt at det klinger like bra i alle kontekster. Det handler også om språklig variasjon. Jeg mener man bør se bruken ut i fra den språklige kontekst det står i. Ezzex (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 13:15 (CEST)

Vi er nok alle enige om at man bør akseptere og respektere språkvalget til artikkeloppretteren eller hovedforfatteren – enten det gjelder syv/sju, jenten/jenta, eller frem/fram. Det som skiller denne diskusjonen, er at -tallet har to funksjoner, mens -årene (eller -åra) kun har én. Jeg tror dette er selve kjernen i debatten. 12u (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 12:45 (CEST)

Jeg følger Språkrådets anbefaling så langt at jeg skriver «på 1900-tallet». Så følger jeg rådets linje også med hensyn til tiårene, men tviholder på årene (det ble et morsommere eksempel enn jeg hadde tenkt på forhånd), altså slik at det blir «i 1960-årene». Så lurer jeg på om Bjørnstads valg av «Seksti-tallet» som tittel på sin roman, kanskje skyldes noe annet, nemlig at den skrives uten preposisjon og/eller at det ikke finnes noe tall der. Dette for å unngå forveksling med den fase i livsløpet der for eksempel jeg befinner meg, nemlig i «sekstiårene». Dersom forlaget hadde tvunget ham til å skrive med preposisjon, vil jeg tro at han hadde kalt boka «I 1960-årene», altså med tall. Varianten «I sekstiårene» ville vist til alder. Av omtrent samme grunn kunne man kanskje si at han er født «på 50-tallet». Dette for å oppnå en nyanse fra det å si «han opplevde en livskrise i 'femtiårene'». Dersom livskrisen kom på «50-tallet» forteller det oss at han var født da, men ikke hvor gammel han var da den inntrådte. --Trygve Nodeland (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 13:46 (CEST)

Altså, nå kan jeg ikke dy meg: jeg holder fast ved at -tallet er gjengs språkbruk når man vil omtale bestemte tiår, og her er flere eksempler fra populærkulturen:

• Et syttitallsshow ble den norske tittelen på amerikanske That 70s show.
• NRK laget flere sesonger av 70-tallskameratene med bl.a. Bård Tufte Johansen og Harald Eia (se: https://www.nrk.no/video/70-tallskameratene-113--70-tallskameratene_113557).
• Den splitter nye NRK-serien Våre beste år omtales i media som en "80-tallsserie (se: https://www.rbnett.no/kultur/i/Ooyl4w/bjoern-tomren-i-ellevill-80-tallsserie-vokser-seg-godt-inn-i-rollen-som-tafatt-farsfigur).
• Radio Toten reklamerer for en kveld med "sekstitallsmusikk" (se: https://www.radiototen.no/innslag/de-bla-rakettene-til-khalles-corner-pa-lordag/22461/ , sitat: "Bandet fremfører sekstitallsmusikk med mye fin vokal og kor. | – Dette er veteraner fra sekstitallet, fra kjente band som Nordre Swing, Teddybears, Salty Dog, The Cool Cats, Boots og High River for å nevne noen, sier Martin Kopperud.")
• Aftenposten-reportasje om en mann som flyttet fra Oslo til Lillehammer har følgende eksempler, uvisst om det er intervjuobjektet eller journalisten (eller begge?) som konsekvent bruker "-tallet": ( https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/EoEQ2/et-forsvar-for-a4-livet, sitater:
  • "Åsta Norgheim, seniorrådgiver i Språkrådet, ler litt i telefonen. | – Begrepet A4 har nok et snev av noe negativt ved seg. Det skal jo litt til si at du er stolt over å leve et helt ordinært liv, sier hun. | – Hvorfor det har festet seg som et gjengs uttrykk, vet vi ikke helt. Men det ser ut som om begrepet ble stadig vanligere å bruke utover nittitallet. | Særlig i kontaktannonsene, som på nittitallet fortsatt ble trykket på papir, gir påfallende mange uttrykk for at de lette etter en partner som «ikke er helt typisk A4»."
  • "Femtitallsmannen gikk rundt med hatt, 2000-tallsmannen går rundt med våtservietter."
• Og enda mer anekdotisk: jeg husker fra min spede barndom, som inntraff før vintage og retro ble skikkelig kult, et par "fashion-wannabes" som stønnet "skikkelig søttitalls, ass'" over dem som fortsatt gikk med slengbukser i 1980 eller deromkring ...

Poenget mitt er, at man kan like det eller ikke, men å bruke "-tallet" om tiår er utbredt i både talemål og skriftspråk, og har vært det ... i alle fall i mange tiår. Eller vent - et eksempel fra 1933 på tampen:

• Scott, Gabriel: Alkejægeren : et menneskesind (1933), s. 14: "Det var godt førend byen brændte - just i begyndelsen av ottitallet, de sørgelig baktalte ottiaarene, som egentlig ikke var saa gale endda" (boken er digitalt tilgjengelig her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110906028) Og her er en modernisert utgave fra 1946: Alkejegeren. En svanesang (1946), s. 7: "Det var godt førenn byen brente - just i begynnelsen av åttitallet, de sørgelig baktalte åttiårene, som egentlig ikke var så gale enda." (digitalt tilgjengelig her: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012200010)

Ser man det: de to variantene kan leve fint som parallelle størrelser. Tenk dét, Hedda! ;) Annelingua (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 20:07 (CEST)

Jeg lurer på om de egentlig alltid er «parallelle størrelser». I det siste eksempelet ditt mistenker jeg at han skriver «de sørgelig baktalte åttiårene» fordi det ikke gjelder hele åttitallet. Jf. at de harde trettiåra ikke gjelder hele trettitallet, og det er kanskje derfor det ikke heter «det harde trettitallet». Dugnad 31. aug. 2024 kl. 21:44 (CEST)

Ja, jeg tenker! Men om formene lever parallelt, er det tilfeldig hvilken form man velger til enhver tid? Et syttitallsshow er vel noe annet enn et syttiårsshow (som er et jubileum), 70-tallskameratene hadde det fint i 1970-årene, mens syttiårs-kameratene ville sittet sammen på seniorsenteret, en 80-tallsserie dreier seg om det aktuelle tiåret, mens en 80-årsserie ville vært om den siste fase av livet, osv. Jeg mener nok at tiårene i samsvar med språkrådets anbefaling som hovedregel bør føre til bruk av årene. Når det kan oppstå misforståelser om det dreier seg om det aktuelle tiåret eller et menneskes alder, brukes tallet, når det er klargjørende.

Gabriel Scotts eksempel er annerledes. Han bruker i første omgang bestemt form entall, deretter ubestemt form flertall. Det fører til ulike resultater. Trygve Nodeland (diskusjon) 31. aug. 2024 kl. 22:38 (CEST)

@Trygve Nodeland: Nei, han bruker bestemt form i begge tilfeller. Dugnad 31. aug. 2024 kl. 22:54 (CEST)

OK, språkanalysen var dårlig, men er det ikke en prinsipiell forskjell likevel? Hva er kjennetegnet? Trygve Nodeland (diskusjon) 1. sep. 2024 kl. 08:54 (CEST)

Som jeg skrev ovenfor, så mistenker jeg at han skriver «de sørgelig baktalte åttiårene» fordi det ikke gjelder hele åttitallet – jf. at de harde trettiåra ikke gjelder hele trettitallet. For øvrig syns jeg en gedigen ulempe med å bruke -åra/-årene ifm. tiår, er nettopp at man i ordsammensetninger må bruke -tallet. Dugnad 7. sep. 2024 kl. 09:57 (CEST)

Ja, Scott peker nok på de av åttiårene som var sørgelig baktalte når han skriver som han gjør. 195.0.194.4 7. sep. 2024 kl. 10:03 (CEST)

Så du mener forklaringen er at det fantes både harde og "lette" år fra 1930 til 1939? Trygve Nodeland (diskusjon) 7. sep. 2024 kl. 10:06 (CEST)

«Den store depresjonen eller den store verdenskrisen, også kalt de harde trettiåra, var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i første del av 1930-årene.» Dugnad 7. sep. 2024 kl. 10:15 (CEST)

Ja, og i Scotts by så absolutt. 195.0.194.4 7. sep. 2024 kl. 10:47 (CEST)

Poenget mitt er egentlig bare at Scott nok hadde et fint språkøre og visste hva han gjorde da han brukte "åttitallet" da han refererte til tidspunktet byen brant, mens han bruker "åttiårene" om noe som ble baktalt, mao hendelser, et tidsinnhold. Hilsen 195.0.194.4 7. sep. 2024 kl. 18:13 (CEST)

Hyppigere konkurranser, igjen

Dette er en mer spesifikk fortsettelse av emnet jeg starta i midten av august. I det emnet stilte jeg spørsmål rundt premiering og frekvens av konkurranser. Det ble positiv tilbakemelding angående oppfordring til premier og en noe mild respons til spørsmålet om å gå tilbake til ukentlige konkurranser igjen.

Noen av argumentene mot (eller delvis nøytrale til) ukentlige konkurranser var at det var vanskelig å finne emner, at det å styre med botten kunne være vanskelig og at det kanskje var for hyppigt med ukentlige (og at kanskje toukersintervaller hadde passa bedre).

• I henhold til mangel på emner, så har jeg samlet en liste (delvis med inspirasjon fra andre) som kan sees her: Bruker:EdoAug/Konkurranseforslag. Denne lista inkluderer et bredt spekter med emnekategorier som jeg antok ville være for «små/snevre» for månedlige konkurranser, der brede emner er mer aksepterte. Det er ikke mangel på temaer, bare mangel på brede.
• I henhold til at botten kan være vanskelig å drive med (og dermed kan skremme folk fra å organisere), så har jeg oppfatning av at botten stort sett stopper når det blir for mye å telle mellom – det er også tilfellet ved augustskonkurransen, som i skrivende stund fortsatt ikke er ferdig telt på grunn av for stor inndata. Dette motvirkes av at konkurransene holdes i mindre tidsrom, og at det dermed er mindre sjanse for at inndataen blir for stor. Jeg skal ikke svare 100 % sikker på at det er årsaken, men det er oppfatninga jeg har fått. Jeg vil gjerne opplyses om det er andre årsaker til at det kan være vanskelig å håndtere botten.
• I forhold til at ukentlige intervaller kan være for overveldende, så har vedkommende som kom med denne bekymringen også stilt fram et alternativ: toukersintervaller. Det åpner fortsatt opp for snevrere kategorier.

Om det er stemning for å prøve ut ukentlige konkurranser, så tar jeg gjerne over oktober med fire ukentlige konkurranser for å se hvordan det føles. Merk at det også kjøres en slags månedskonkurranse på samme tid (vedlikeholdskonkurransen styrt av WMNO). Det eneste områder jeg føler meg litt tapt på er hvordan dette tilrettelegges i malen og ved opprettelse (kan jeg bare lage en konkurranseside fra bunnen av?). Om folk har lyst til å prøve, kan jeg foreslå fire emner som er i forskjellige overordnere temaer (se konkurranseforslagssiden nevnt tidligere). Om det ender opp med å ikke falle i smak, så er det også mulig å prøve toukersintervaller senere, eller bare gå tilbake til standarden (månedskonkurranser).

Altså, too long; didn't read-versjonen er: Kunne folk tenkt seg å prøve ukentlige konkurranser i oktober (ved siden av WMNOs tremånederskonkurranse), i regi av meg, også eventuelt drøfte hvordan de føltes etterpå? Om det ikke falt i smak, så går det automatisk tilbake til månedskonkurransene igjen. (Jeg må nok bare pirke litt i bottens dokumentasjon.) EdoAug (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 15:15 (CEST)

Imponerende arbeid med oversikt over aktuelle konkurransetema! Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 18:02 (CEST)

Mer enn gjerne tilbake til ukentlige konkurranser. En kombinasjon kan kanskje også være mulig (månedlige en gang i blant rundt store og omfattende tema, som for eksempel OL eller lignende og ukentlige ellers). TorbjørnS (ʦ) 3. sep. 2024 kl. 21:38 (CEST)

Jeg vet at f.eks. på det finske prosjektet, der de har ukentlige konkurranser, så har de i ny og ne to uker til større emner! Det er sikkert også mulig å ha en månedskonkurranse i tillegg til ukeskonkurranser! :-) EdoAug (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 23:04 (CEST)

Som tilleggsinformasjon: Jeg har satt meg bittelitt inn hvordan konkurranser arrangeres (og hvordan de ble arrangert før månedsformatet fra 2019), og jeg tror det skal gå ganske greit å forsøke en måned (fire eller fem uker, fra 30. september til 24. oktober eller 1. november) med ukeskonkurranser. Jeg har også fått vite ifra Yupik at Wikipedia på finsk til tider har månedskonkurranser i samløp med ukeskonkurranser, blant annet ved Kvinner i rødt (Women in red) og diverse andre fokusområder, blant annet i tråd med andre arrangementer – også i samarbeid med Wikimedia i Estland. Om det skulle bli aktuelt å ha ukeskonkurranser som en mer permanent greie, så virker det som om det ikke er noe problem å ha individuelle månedskonkurranser i tillegg.

Vi har et par som virker viktige for oss, som Kvinner i rødt og Kulturminner (månedens konkurranse nå!), som jeg forventer som månedskonkurranser i samløp med eventuelle ukeskonkurranser.

Iht. hvilke emner som kan være relevante for en prøveperiode (om folk er up for it) er:

• Rusmidler, medisiner og gift (Kategori:Farmakologi)
• Sportsutøvere (Kategori:Sportsutøvere)
• Teater (Kategori:Teater)
• Forskere og professorer (Kategori:Forskere, Kategori:Professorer)

Disse relativt tydelige emnene har tilsvarende kategorier (de i parentes) på de forskjellige søsterprosjektene som konkurransene pleier å dekke (bokmål, nynorsk, nordsamisk og enaresamisk). Framtidige konkurranser kan gjerne kreve at nye kategorier opprettes enten lokalt eller på de andre prosjektene, men jeg tenkte at en prøveperiode kunne vært så tilrettelagt som mulig.

Det er også mulig å ha enda snevrere kategorier:

• Andefugler (Kategori:Andefugler)
• Hundre år siden (Kategori:1924)
• Tegneserier (Kategori:Tegneserier)
• Språk i Oseania (Kategori:Språk i Oseania)

Disse mangler heller ikke kategorier på de relevante prosjektene. Om vi tar fem uker istedenfor fire, så henter jeg bare et ekstra tema fra lista jeg viste til tidligere eller noe som ev. blir ubrukt ovenfor. Det kunne også vært mulig å kombinere kategoriene (typ «Andefugler og teater», «Medisiner, rusmidler, gift og oseaniske språk», «Teater og tegneserier» og «Sportsutøvere, forskere og professorer»).

Jeg bemerker at det er for tidlig å avgjøre noe enda, men jeg setter pris på de støttende kommentarene til nå og eventuelle videre kommentarer (om de så er for eller mot forslaget om å ha ukeskonkurranser i kommende oktober). EdoAug (diskusjon) 4. sep. 2024 kl. 15:12 (CEST)

Ettersom det har vært litt mild respons til nå (seks dager etter siste innlegg), spør jeg heller: Er det noen som er imot at jeg «kaprer» den kommende oktoberen for å eksperimentere med fire–fem ukentlige konkurranser? EdoAug (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 15:36 (CEST)

Det måtte i så fall være, i akkurat dette tidsrommet, begrunnet i ønsket om å gi Wikimedia Norges initiativ den største oppmerksomheten. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 16:14 (CEST)

Altså, om folk ikke vil ha ukentlige konkurranser i kommende oktober, kommer det fortsatt til å være en månedlig konkurranse (Guyana-landene) som går samtidig som Wikimedia Norges konkurranse. Jeg tror ikke det fjerner eller legger til noe spesielt fokus. EdoAug (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 16:44 (CEST)

Men hvorfor introdusere et slikt opplegg som ditt, dersom det ikke skal føre til økt aktivitet? Jeg mener ikke noe særskilt om hvilken hyppighet konkurransene skal få. Det kan godt tenkes at frekvensen skal økes. Hva mener de øvrige, faste organisatorene om et slikt opplegg? Har du spurt dem direkte? Har du snakket med WMNO? Kan dere samkjøre dette? Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 13:14 (CEST)

WMNO bestemmer ikke over Månedens konkurranse, det er i grunn (som selve Wikipedia) en fellesskapsstyrt greie, men hvis du ser på tråden der det snakkes om den kommende konkurransene de skal avholde, så skal denne samkjøre med de «vanlige» konkurransene. Altså, at det er både WMNOs «Fiks det!»-konkurranser og Månedens konkurranse. Det er til dels forventa at WMNO styrer Kvinner i rødt- og Kulturminner-konkurransene som pågår (hhv.) i mars og denne måneden, og det er tilsynelatende (om en ser på fiwiki, som også bruker samme bot som oss) ikke noe i veien for at flere konkurranser kjøres samtidig.

Jeg har skrevet grunner for at jeg gjerne vil prøve ut ukentlige konkurranser både i denne tråden og en tidligere tråd på dette forumet. Jeg har forsøkt å svare på andres bekymringer i den og denne tråden, generelt uten videre svar. Det er offentlige innlegg på offentlig forum, så de som følger med og er interesserte (eller uinteresserte) må gjerne svare som de ønsker. Jeg har også tidligere vært med på å arrangere konkurransene (bare to ganger) og prøver å følge med på diskusjonene og feilene som følger disse – selv når emnene ikke er så interessante for meg. For min egen del, så faller det på at de brede emnene som oppfordres rett og slett er for brede, og at jeg mye heller skulle ønske å ha kortere, men mye mer spesifikke temaer for å oppfordre andre bidragsytere i å ta et tak i kategoritrær som har mangler der det blir litt mye for kun én eller to bidragsytere å ta et tak, pluss at det kan være hyggelig å markere og løfte opp aktuelle emner som å f.eks. (forslag fra Yupik) ha noe à la Nobels fredspris som emne i uka den tildelte kunngjøres. Jeg kan eventuelt høre om WMNO er interessert i å samarbeide om en sånn ukeskonkurranse – noe jeg antar ikke er så aktuelt, ettersom det skjer så snart som første uka i oktober (søndag 6. oktober?) og at det overlapper med en allerede-eksisterende WMNO-styrt konkurranse (som, igjen, skjer samtidig som de vanlige konkurransene uansett om de er ukentlige eller månedlige). Det er også systemer (i botten) for å ha ukentlige konkurranser som varer over to eller flere uker om det er aktuelt (typ Olympiske leker, nedetider som juletida og andre momenter).

Jeg har selv et ønske og har fått inntrykk av at det er sans for smalere emner og hyppigere konkurranser, men har forståelse for at det er bidragsytere med andre meninger som jeg eventuelt ikke har fått med meg eller huska å svare på. Derfor spør jeg om jeg kan ta over Månedens konkurranse i én måned for å prøve ut fire–fem ukentlige temaer, der jeg etterpå vil høre fellesskapets videre mening om hvordan ukentlige konkurranser var og eventuelt om folk ville delta. Mangel på svar gir meg et nytt inntrykk av at folk egentlig ikke bryr seg og er generelt uinteresserte i konkurranser, selv i et forsøk over en måned før det eventuelt faller tilbake til «normalen» som standard.

I «verste fall» så kan jeg simpelthen prøve å arrangere ukeskonkurranse i tillegg til Månedens konkurranse (i skrivende stund Guinea-landene i oktober og etterfulgt av USA i november) og WMNO-konkurransene (vedlikehold i oktober–desember), som høres litt i overkant ut, men kan alltids oppfordre til at det er flere emner å romstere med. EdoAug (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 14:38 (CEST)

Jeg er enig i at et løp med tre konkurranseformer er "i overkant", altså en for mange. Nå er oktober og november planlagt, og jeg synes, siden du nå først spør at de skal gå i samsvar med planen. USA i november - det kan bli hett! WMNO besitter stor kompetanse og erfaring, og er dessuten svært opptatt av å kunne legge til rette for vedlikeholdet av Wikipedia - og engasjert i å dekke flere samfunnsområder med artikler. Mitt forslag er bare å se om du kan bruke dem, for å oppnå ditt mål. Vedlikeholdet i en Fiks-det-konkurranse og en annen konkurranse kan jo overlappe hverandre - kanskje til det gode. Du er opptatt av det samme som WMNO, så jeg synes det er en god ide å ringe dem. Kanskje dere kan hjelpe hverandre - til vårt felles beste? Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 16:41 (CEST)

Hvis vi skal vente med å prøve ut en måned med ukentlige konkurranser til det ikke er satt opp et emne for månedskonkurranser, så ses vi i mai 2026. Har for øvrig hatt en uformell samtale om konkurransefrekvens med en fra WMNO, som sier det kan tilrettelegges om det er ønske for det. Jeg orker for så vidt ikke å vente til våren 2026. EdoAug (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 17:06 (CEST)

Men da er det opprettet jo en kontakt slik jeg har uttrykt ønske om, og det er kjempefint. Så vil det vel være noen som har foreslått konkurranser frem til mai 2026. Jeg synes du skal drøfte dette direkte også med dem. Det virker alltid negativt på entusiasmen dersom man engasjerer seg i planlegging, for deretter å oppleve at planen blir endret av en person alene - uten at man selv blir spurt. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 17:30 (CEST)

Da har jeg snakket med vedkommende som har listet opp forslagene for de to kommende månedene, og da er vi enige om at november passer bedre, selv om jeg ikke ser grunn til å vente. Jeg venter fortsatt på flere svar om folk er interesserte i å prøve det ut i det hele tatt. EdoAug (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 23:33 (CEST)

Kirke vs kyrkje

Ser at Eivindgh driver systematisk flytting av kirkenavn. Det er ikke så lenge side vi gjorde det motsatt ihht navn i vanlig bruk. Hilsen Erik d.y. 8. sep. 2024 kl. 11:35 (CEST)

Nja, jeg tok opp temaet på Torget for ett og et halvt år siden: kirke vs. kyrkje, der føler jeg vi ikke landet saken skikkelig – nær sagt som vanlig for no-WP-diskusjoner.

I går foretok jeg et søk på artikler med ordet kyrkje i tittelen[2] En rask scroll gjennom trefflista på de første 500 viste en solid overvekt på kyrkje som omdirigeres til kirke. Som oftest samme egennavn, og noen til andre egennavn (f.eks. Arendal kyrkje -> Trefoldighetskirken (Arendal)). Vi bør være konsekvente, og siden det var så få artikler, maksimum noen få titalls blant de 500, hvor selve artikkelen lå på kyrkje, resten var omdirigeringer til kirke, mente jeg at han kunne omdirigere de få som avvek fra norsk form benyttes. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. sep. 2024 kl. 12:05 (CEST)

Her er vel bare å gjenta språkrådets anbefaling.

kyrkjebygningane var så nær knytte til den statlege forvaltninga at namn på kyrkjer burde følgja mållova, såleis at éi og same kyrkje burde heita Nordbygda kirke på bokmål og Nordbygda kyrkje på nynorsk.. Havre2020 (diskusjon) 9. sep. 2024 kl. 16:10 (CEST)

Det er nettopp den flyttingen av 10–20 artikler som ble foretatt nå, basert på hvordan det store flertallet av artikler allerede var navngitt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. sep. 2024 kl. 16:41 (CEST)

Jeg har mange ganger sett språkrådets anbefaling om dette. Men jeg er ikke overbevist om at den anbefalingen er gitt for en situasjon som vår. La gå at Språkrådet anbetaler å skrive f.eks. Sigvart Dagsland avsluttet konsertturnén med konsert i Ørsta kirke i en tekst på bokmål, uten å komplisere teksten ved å trekke inn at den aktuelle kirka har et egennavn Ørsta kyrkje som er fastsatt av kirkeeieren.

Men den anbefalingen svarer ikke på vårt dilemma: hvordan skal vi velge tittel på leksikonartikler? Jeg ser at Rasmussens Våre kirker : norsk kirkeleksikon – som er en av få trykte bøker med omtale av alle kirkene – veksler systematisk mellom å kalle kirkene Bjerkheim kyrkje og Bjerkvik kirke alt etter lokal praksis. Det mener jeg bør være vårt ideal også. M O Haugen (diskusjon) 9. sep. 2024 kl. 19:56 (CEST)

Rent formelt er (som sikkert nevnt i eldre diskusjon) tilhører kirkebyggene som regel menigheten/sognet og var heller ikke del av statsforvaltningen den gang det var statskirke (Nidarosdomen er et av få statlige kirkebygg). Så er det spørsmål om "kyrkje" er å anse som del av et egennavn, noe som er rimelig å anta ettersom dette navnet er brukt lokalt og av kirkeeieren. Hilsen Erik d.y. 9. sep. 2024 kl. 20:23 (CEST)

Skriver vi kyrka, Kirche, church og kaula for hhv. svenske, tyske, engelske og finske kirker? Om ikke må vi selvsagt skrive kirke på bokmål og riksmål, for "nynorsk"-kirker. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. sep. 2024 kl. 20:35 (CEST)

Kan jo føye til at nynorsk-Wikipedia tilnærmet konsekvent skriver "kyrkje" om kirker som lokalt slett ikke blir kalt det. Tilsvarende bør vi konsekvent skrive "kirke". ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. sep. 2024 kl. 20:43 (CEST)

Vi har en etablert navneskikk som dekker det du henviser til, @1000mm, om navnet på svenske, tyske osv kirker: Wikipedia:Navnekonvensjoner sier «Dersom et navn består av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, som f.eks. Polens nasjonalbank og Cairngorms nasjonalpark, bør fellesnavnet oversettes, og det geografiske navnet skrives i den formen som brukes på norsk.» Det prinsippet er ikke omstridt. Men dette vi diskuterer nå, faller etter manges mening ikke innenfor den bestemmelsen, så det har liten verdi å henvise til det.

Vi flytter jo heller ikke artikkelen om Noregs Ungdomslag til formen Norges Ungdomslag, så vi har jo i realiteten akseptert at nynorske egennavn skal gjengis på nynorsk i et bokmålsleksikon. Det som gjentnoen av oss er usikre på, er visst om nynorske egennavn av typen Vangskyrkja er et reelt egennavn som bør behandles som et egennavn. Brukeren som har flyttet artikler de siste dagene, har åpenbart gjort det så grundig at han har slettet omdirigeringene. Det er vi vel enige om at er dårlig skikk!? Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. sep. 2024 kl. 20:56 (CEST)

Enig i at i det minste Vangskyrkja (eller Vangskyrkjo som det heter på dialekt) er et reelt egennavn, artikkelen har nå tittelen Vangskirka som klart er feil. Hilsen Erik d.y. 9. sep. 2024 kl. 21:02 (CEST)

Men dette vi diskuterer nå, faller etter manges mening ikke innenfor den bestemmelsen, så det har liten verdi å henvise til det.

Jo, det har verdi å henvise til det, for det er mange som mener det går ut på det samme.

Noregs Ungdomslag er et egennavn, så de mener jeg man ikke skal endre. Statlige organer har begge formene, Norges Bank og Noregs Bank, men det gjelder ikke private. Nynorskbrukere endrer imidlertid ofte egennavn også, søk på "Noregs Idrettsforbund" på Google så ser du at det er masse treff, bl.a. i nyhetsartikler hos NRK. Det mener jeg er feil å gjøre. "kyrkje"/"kirke" er et rent substantiv, ikke et egennavn.

Brukeren som gjorde dette skjønte ikke hvordan "triangel"flytting fungerte, så det endte med en rekke "artikkelnavn2" han nominerte for sletting. For det konkrete eksemplet så eksisterte ikke "Vangskirka", og brukeren forstod åpenbart ikke at det skulle være omdirigering fra nynorsk til bokmål dersom det ikke eksisterte det motsatte fra før… I tillegg er jo Vangskyrkja et åpenbart egennavn, til forskjell fra tilfeller hvor det er "Stedsnavn kirke". Jeg korrigerte dette artikkelnavnet nå. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. sep. 2024 kl. 21:38 (CEST)

Ang nynorsk-Wiki og noen eksempler:

• Oslo domkirke – nn:Oslo domkyrkje
• Trefoldighetskirken (Oslo) – nn:Treeiningskyrkja i Oslo
• Marmorkirken (Frederiks kirke) i København – nn:Marmorkyrkja (Frederikskyrkja)

Etter deres praksis skulle vi faktisk hatt artikkelen Vangskyrkja under navnet Vangskirka…

Når det kommer til "kirke" eller "kyrkje" på steder hvor det lokalt skrives "kyrkje" så lever jeg uteolig godt med "kyrkje". Grunnen til at jeg anbefalte flytting av 10–20 artikler var at bokmåls-Wiki ikke var i nærheten av å være konsekvent. Det er langt flere kirker som selv bruker "kyrkje", bl.a. på Vestlandet, enn de få som hadde "kyrkje" i tittelen for to dager siden.

Enten må vi konsekvent behandle ordet som et substantiv – slik nynorsk-Wiki gjør, eller så må vi konsekvent behandle det som et egetnavn – og flytte mange artikler. En halvveis ditt og halvveis datt-praksis gir ikke mening. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. sep. 2024 kl. 22:22 (CEST)

Et forhåpentligvis relatert tema: Jeg har inntrykk av at nowiki heller ikke er konsekvent når det gjelder skole vs. skule. Dugnad 10. sep. 2024 kl. 23:15 (CEST)

Delvis relatert, men likevel forskjellig. For skolers vedkommende er substantivet en del av det offisielle navnet på utdanningsenheten. Det er også i tråd med Språkrådets anbefaling for skoler, å betrakte hele skolenavnet som fullverdig egennavn, dette i motsetning til Språkrådets anbefaling om kirkenavn. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 23:22 (CEST)

Ja, men se f.eks. Hafstad videregående skole, Sygna videregående skole, Eidsdal skole og Framnes kristne videregående skole. Dugnad 10. sep. 2024 kl. 23:54 (CEST)

Absolutt relatert mht. at no-WP ikke er konsekvent ja. og i dette tilfellet "skal" man jo bruke nynorsk skrivemåte også her.

Tror vi må få til en avstemming om retningslinje på kirke/kyrkje, skole/skule og sykehus/sjukehus, som en del av navnekonvensjonene. Da er det også noe som er veldig greit å vise til, om noen flytter, redigerer eller oppretter en side og benytter feil formulering. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 00:00 (CEST)

Problemstillinga er som andre har nevnt tidligere, lite egna for avstemming. Det må være argumentenes tyngde og relevans som avgjør, og det bør sitte langt inne å overprøve språkrådet. Sjøl om det kunne være naturlig å følge Haugens innvending i de få tilfeller det uttrykkelig framgår at det er egennavn ved at det er skrevet som ett ord, som i eksempelet Vangskyrkja/ Vangskyrkjo/ Vossakyrkja, er utfordringa at svært mange av kirkenavna våre har slike lokale dialektformer bare vi begynner å lete. Relevanskravet tilsier at vi er tilbakeholdne med å hente argumenter fra andre språk og kategorier, eller vise løselig til "mange mener". På den andre sida er språket vårt i sin natur sammensatt og variert - og inkonsekvent. I sum tilsier dette at vi er tilbakeholdne i vår ensretting og forsøker å vise respekt for de valgene en artikkelforfatter har tatt, sjøl om det til tider kan gi en halvveis ditt og halvveis datt-praksis. Havre2020 (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 10:51 (CEST)

Greit oppsummert fra @Havre2020. En mulig løsning er å akseptere at det er uavklart. En litt bedre løsning er muligens å spørre Språkrådet om avgrensning av det rådet vi ofte siterer fra dem. Gjelder det for (leksikon)artikler-titler eller bare for løpende tekst?

For min del er jeg ikke i tvil om at Mosvik kirke og andre kirkenavn er et egennavn i to ledd, og bør behandles som det. («Kirka i Mosvik» er ikke et egennavn, til sammenligning.) De enkelte sognene som eier kirkene er ikke omfattet av Språklovens krav til navn på begge målføre, så der mener jeg at Språkrådet tar feil i premissene for rådet sitt. Men la nå det være som det er.

Et bidrag til historien her. De fleste kirkeartiklene våre ble opprettet av en halv-automatisert bruker Spesial:Bidrag/Anonymikon i 2007, mens vi satt og var spente på hvilken artikkel som ville bli nr 100.000. Den gang ble artiklene opprettet med navnet kirke/kyrkje alt etter det som gjaldt for den enkelte kirka. Siden har det vært mange private initiativ for å flytte artikler til bokmålsform, se f.eks. historikken til Strandebarm kirke, Jondal kirke og Norheimsund kirke.

For min egen del starta jeg i fjor vinter et arbeid med Liste over norske middelalderkirker i stein, som jeg tenkte å føre fram til God liste-status som en del av Wikipedias dekning av Nasjonaljubileet. Mens jeg gikk gjennom og utvidet den lista i tråd med autoritativ kilde, og utvidet artiklene til anstendig nivå, flyttet jeg også artiklene til de navnene som kirkeeier bruker i hvert tilfelle. Det førte til mye støy fra bokmålsfolket, og den støyen var medvirkende til at jeg la bort det prosjektet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 12:37 (CEST)

Spør gjerne språkrådet om avgrensing.

Ang. @Havre2020s avsluttende kommentar om respekt for valgene en artikkelforfatter har valgt, så gjelder jo det når man skiller bokmål fra riksmål. Men, mange ferske artikkelforfattere må ganske enkelt korrigeres, da det ofte er skrivefeil (også i tittel), null formatering osv. Dette gjelder på generelt grunnlag, neppe for kirker der jeg antar alle landets eksisterende kirker har artikler, men det kan godt gjelde for skoler, hvor slett ikke alle er nevnt hos oss. Dersom en artikkelforfatter skulle finne på å lage artikkelen Jar kyrkje eller Blommenholm skule, begge deler på "beste vestkant" i Bærum øst, så ville dette ganske enkelt vært riv ruskende galt.

Dessuten, siden det allerede har vært enkelte "aksjoner" med flytting hit og dit er ikke nødvendigvis dagens tilstand det samme som opprinnelig artikkelforfatter skrev. Skal vi da gå gjennom alle artiklene og sjekke hva den ble opprettet som?

Eller skal vi heller være konsekvente, med tre muligheter:

• kun bokmål, tilsvarende det nn-WP gjør
• kun bokmål med unntak av etablerte sammensatte navn, som Vangskyrkja (hva man lokalt sier i dialektisk tale er ikke relevant, det er etablert skrivemåte som gjelder, Wikipedia benytter formaliserte skriftspråk)
• konsekvent følge det enkelte kirkesognets skrivemåte?

Vi tilstreber en konsistent layout i artikler, og om man tenker seg et gammeldags papirleksikon redigert og korrekturlest av en ansatt stab så ville disse garantert ført opp kirker på en ensrettet måte. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 11. sep. 2024 kl. 12:57 (CEST)

Noen parafraser og svar:

• «mange ferske artikkelforfattere må ganske enkelt korrigeres» – helt klart.
• «papirleksikon […] ville garantert ført opp kirker på en ensrettet måte» – også klart.
• «flytting av artikler fører til mye støy» – ja, utvilsomt.
• «Skal vi være nødt til å gå gjennom enkeltartikler før vi flytter dem?» – ja, definitivt.

Papirleksikon drar utvilsomt ensrettinga lengre enn det WP gjør (se f.eks. forma [Voss kirke framfor Vangskyrkja). Det ligger vel allikevel i WPs demokratiske natur at vi har øye for breiere hensyn? Og ikke minst er vi frigjort fra hensynet til analog søkbarhet.

Personlig har jeg som utøvende historiker mer interesse av å bruke tid på å beskrive et fenomen enn på hvilken navneform det er registrert på. Vurderinger rundt skrivemåter presenteres best i sjølve teksten, mener jeg. Derimot har jeg et pragmatisk forhold til skrivemåte i tittel og lister, og ville normert helt ut. Samtidig mener jeg det er viktig å anerkjenne at det finnes såpass sterke og godt begrunna meninger om dette at det er greit å la stå der artikkelforfatter har brukt en annen veletablert navneform.

Sjøl sysler jeg litt med middelalderkirker, og vingler i omtalen av forsvunnede kirker som kirkested eller kirke. Jeg blir ikke lei meg om noen flytter dem – så lenge de ikke kategoriseres/listes som del av et moderne prosti 😉 Havre2020 (diskusjon) 12. sep. 2024 kl. 11:45 (CEST)

Foreslår redningsaksjon av 'Politisk undertrykkelse'

Jweg synes det villwe være for drastisk å foreslå sletting av artikkelen politisk undertrykkelse, men jeg håper derimot noen kan redde det velmente forsøket på å blåfarge noe som kanskje var en rød lenke. Argumentet for å slette ville være at det er utslag av en leksikalisering av lange ord eller sammensatte ord som enten er selvforklarende, eller krever noe temmelig omfattende (jamfør de beste av språklenkene). Men strykes den, er det vel fare foer at den bare gjenoppstår om noen år, med tilsvarende svakheter. (Vi har en rekke slike artikler, antagelig ofte opprettet av den yngre garde/nybegynnere, personer som vi ikke er tjent med å straffe for den type utilstrekkeligheter som skjer i begynnerfase). Ctande (diskusjon) 13. sep. 2024 kl. 11:58 (CEST)

Jeg flettet elementene på Wikidata, og fjernet de gammeldagse interwikielementene. Jeg er enig, emnet fortjener en artikkel. Denne fortjener å utvides. Haros (diskusjon) 13. sep. 2024 kl. 12:22 (CEST)

Enig i at denne bør beholdes. Fant en kategori hos nn-WP som vi ikke har, som også kan tjene til hjelp for utvidelse: nn:Kategori:Politisk undertrykking for den som griper tak i artikkelen. Samt denne artikkelen: https://www.forskning.no/partner-demokrati-menneskerettigheter/nar-fungerer-undertrykking-og-nar-fungerer-det-ikke/583584 ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 13. sep. 2024 kl. 12:50 (CEST)