anklage

Norsk

Substantiv

anklage m og f (bokmål), c (riksmål)

1. påstand om at noen har gjort noe galt

Etymologi

Sammensatt av an- + klage.

Uttale

(Nord-Trøndelag) IPA: ['ɑŋ.kɽɑ.gɛ] (tonem 2) (verb "å anklage" bruker tonem 1)

Synonymer

(påstand om at noen har handlet urett) beskyldning

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
anklage	anklaga	anklager	anklagene	(bokmål)
anklage	anklagen	anklager	anklagene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

påstand om at noen har handlet urett

dansk: anklage da(da) c engelsk: accusation en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: accusation fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: acusación es(es) f svensk: anklagelse sv(sv) c, anklagan sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «anklage» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «anklage» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).