Hopp til innhold

Oddernes: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring
Eiliv (diskusjon | bidrag)
 
(24 mellomliggende versjoner av 14 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks bydel
{{Infoboks bydel
| navn = Bydel Oddernes
| navn = Bydel Oddernes
Linje 5: Linje 4:
| bildetekst = Oddernes i gult
| bildetekst = Oddernes i gult
| land = Norge
| land = Norge
| fylke = [[Vest-Agder]]
| fylke = [[Agder]]
| kommunenr =
| kommunenr =
| befolkning = 19800
| befolkning = 19800
Linje 13: Linje 12:
| etterfølger =
| etterfølger =
}}
}}
'''Oddernes''' er en tidligere kommune som opprinnelig også omfattet [[Randesund]]. Områdene ble delt i to den 31. desember 1893, og Oddernes og Randesund var egne [[kommune]]r fra [[1894]] til [[1964]]. Etter delingen hadde [[Oddernes kommune]] 1&nbsp;133 innbyggere. Kommunen omkranset [[Kristiansand]] på alle kanter og hadde et areal 102,91&nbsp;km²<ref name="fvn.no">[http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/13-ordforere-funnet-i-Radhus-kjelleren-3034972.html#&gid=1&pid=5 13 ordførere funnet i Rådhus-kjelleren], besøkt 6. juli 2016</ref>.


==Historikk==
'''Oddernes''' er en bydel og tidligere kommune i Kristiansand. Den ligger øst for Varoddbrua i byen og har omlag 19,800 innbyggere (2014). Oddernes er den største bydelen i kommunen, målt i areal. Steder som [[Kristiansand Dyrepark]], [[Sørlandsparken]] og [[Kristiansand Lufthavn, Kjevik]] ligger i Oddernes. Delbydelene er [[Tveit]], [[Hånes]], [[Søm]] og [[Randesund]].
Områdene [[Flekkerøy]], [[Voie]], [[Møvig]], [[Vågsbygd]], [[Slettheia]], [[Lund (Kristiansand)|Lund]], [[Sødal]], [[Kongsgård]], [[Gimlekollen]], [[Strai]], [[Mosby]] og [[Justnes]] tilhørte alle Oddernes. Ved lov av 14. juni 1921 ble ca. 2,75 km² av Lund, som til da hadde tilhørt Oddernes tillagt Kristiansand.


Oddernes hadde stor befolkningsvekst rundt midten av 1960-tallet. Fra 1930 til 1960 var økningen 244%, størst i vest, i Vågsbygd. Dette skyldtes økningen i antall ansatte i industriselskapene Fiskaa Verk, [[Falconbridge]] og Lumber og tilhørende utbygging av boliger. Fra 1945 til 1960 ble det reist 1 800 boliger i Vågsbygd.
[[Oddernes kommune]] ble opprettet i 1837, og slått sammen med Kristiansand i 1964. Oddernes kommune omfattet også [[Randesund]]. Kommunen ble delt 31. desember 1893, og Oddernes og Randesund var selvstendige [[kommune]]r fra [[1894]] til [[1964]]. Etter delingen hadde Oddernes 1 133 innbyggere. Kommunen omkranset [[Kristiansand]] på alle kanter.


Oddernes kommune hadde åtte skolekretser: Flekkerøy, Vågsbygd, Ytre og Øvre Torridal, Lund/Lahelle (til 1921), Oddernes, Justnes og Drange (til 1894).
==Historie==

Oddernes er en tidligere selvstendig kommune som opprinnelig også omfattet [[Randesund]]. Kommunen ble delt 31. desember 1893, og Oddernes og Randesund var selvstendige [[kommune]]r fra [[1894]] til [[1964]]. Etter delingen hadde Oddernes 1 133 innbyggere. Kommunen omkranset [[Kristiansand]] på alle kanter. Områdene [[Flekkerøy]], [[Voie]], [[Møvig]], [[Vågsbygd]], [[Slettheia]], [[Hellemyr]], [[Fjellro]], [[Lund (Kristiansand)|Lund]] , [[Sødal]], [[Kongsgård]], [[Gimlekollen]], [[Strai]], [[Mosby]] og [[Justnes]] tilhørte alle Oddernes.
1. januar 1965 ble Oddernes og de to andre, omliggende kommunene, Randesund og Tveit, slått sammen med Kristiansand. Den nye «storkommunen» Kristiansand fikk dermed et innbyggertall på vel 50 000. 18&nbsp;668 av disse ble overført fra Oddernes.<ref name="fvn.no"/>


Navnet Oddernes eller Utrunes er utledet fra «neset med oter». Kommunenavnet er altså hentet fra neset mellom [[Otra]] og [[Topdalsfjorden]]. I dag finnes en rekke nyere navn i dette området. Flere av disse kom til omkring 1790, f. eks. [[Freyasdal]], Valhalla og Lovisenlund.
Navnet Oddernes eller Utrunes er utledet fra «neset med oter». Kommunenavnet er altså hentet fra neset mellom [[Otra]] og [[Topdalsfjorden]]. I dag finnes en rekke nyere navn i dette området. Flere av disse kom til omkring 1790, f. eks. [[Freyasdal]], Valhalla og Lovisenlund.
Linje 25: Linje 27:
Gamle dokumenter{{utdyp}} forklarer hvilke områder det egentlige Oddernes omfatter på denne måten: «Gaarden Møklestue, tillagt Naboeiendommene Ellesie og Odde, omfattet hele den østlige og sydlige delen av det egentlige Oddernes, og fikk Navnet [[Oddernes kongsgård|Oddernæs Kongsgaard]]. (Kongsgaardens Opførelse paabegyndtes i 1635 efter Anmodning fra daværende [[Lensherre]] [[Palle Rosenkrantz (1588–1651)|Palle Rosenkrantz]] …»)
Gamle dokumenter{{utdyp}} forklarer hvilke områder det egentlige Oddernes omfatter på denne måten: «Gaarden Møklestue, tillagt Naboeiendommene Ellesie og Odde, omfattet hele den østlige og sydlige delen av det egentlige Oddernes, og fikk Navnet [[Oddernes kongsgård|Oddernæs Kongsgaard]]. (Kongsgaardens Opførelse paabegyndtes i 1635 efter Anmodning fra daværende [[Lensherre]] [[Palle Rosenkrantz (1588–1651)|Palle Rosenkrantz]] …»)


Ved [[Oddernes kirke]], en steinkirke fra omkring 1150, finnes en [[runer|runestein]] fra vikingtida med to innskrifter. Den eldste og «opprinnelige» står på den ene av steinens flatsider. Runene er store, men utydelige. Innskriften er denne: AYINTR KARÞI KIRKIU ÞESA Dette er tolket slik: Eyvind gjorde kirken denne.
Ved [[Oddernes kirke]], en steinkirke fra omkring 1150, finnes en [[runer|runestein]] fra vikingtida med to innskrifter. Den eldste og «opprinnelige» står på den ene av steinens flatsider. Runene er store, men utydelige. Innskriften er denne: '''ayintr × karþi × kirkiu × þesa''' Dette er tolket slik: Eyvind gjorde kirken denne.


Den andre innskriften, på steinens ene kant, er yngre og lengre. Runene tyder på at arbeidet er utført omkring 1030 til 1050. Innskrifter er: KOSUNR * OLAVS * HINS * HALA * A OÞALI * SINU Tolkningen er: gudsønn Olavs den hellige på odelen sin.
Den andre innskriften, på steinens ene kant, er yngre og lengre. Runene tyder på at arbeidet er utført omkring 1030 til 1050. Innskrifter er: '''kosunr × olafs × hins × hala × a oþali × sinu''' Tolkningen er: gudsønn Olavs den hellige på odelen sin.


== Nabolag ==
== Delområder ==
Tabellen viser grunnkretsene i bydelene som tilhørte Oddernes og folkemengden i hver av dem.
[[Fil:Hånni.jpg|thumb|Hånni]]
Tabellen viser nabolagene i delbydelene og folkemengden i vær delbydel. <ref>{{Kilde www|tittel = Nabolag.no|url = http://nabolag.no/|verk = nabolag.no|besøksdato = 2015-10-15}}</ref>
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Bydel
!Delbydel
!Grunnkretser
!Nabolag
!Befolkning
!Befolkning
|-
|-
|[[Hånes]]
|[[Justvik]]
|Justnes-Dalsveien, Justvik, Jærnesheia, Grostøl, Eidsbukta
|Bjørndalen, Brattbakken, Grovikheia, Heståsen, Hånestangen, Hånni, Lauvåsen, Nedre Hånes, Nedre Timenes, Ronsbukta, Strømsdalen, Timenes
|
|4,000
|-
|-
|[[Randesund]]
|[[Mosby]]
|Hagen-Haus, Øvre Mosby, Ytre Mosby-Høye, Mestad-Høyekleivene
|Bjørkestøl, Butangen, Drange, Drangeskauen, Dvergsnes, Eftevåg, Fidje, Frikstad, Hestehagen, Holte, Kirkevik, Kongshavn, Kvarnes, Lykkedrag, Odderhei, Rabbersvik, Skaupemyr, Sommerro, Stangenes, Tømmerstø, Tømmeråsen, Vadvik, Vrånes
|
|2,000
|-
|-
|[[Søm]]
|[[Stray]]
|Stray-Gangdalen, Øvre Stray-Hommeren, Aurebekk-Rypestøl, Skråstad-Lian
|Bliksheia, Fuglevik, Gudbrandslia, Haumyrheia, Kjellevik, Knarrevik, Korsvik, Liane, Nordlia, Rona, Saltbustad,Strømme, Sømslia, Torsvik, Torsvikkleiva, Vardåsen
|
|9,500
|-
|-
|[[Kongsgård/Gimlekollen]]
|[[Tveit]]
|Nedre Kongsgård, Kongsgård I-Vige, Bjørndalsheia, Vestre Bjørndal, Gimlekollen vest, Kongsgård II, Gimlekollen øst, Kongsgård III, Bleget-Fagerholt, Greppestøl, Gill
|Brattvollshei, Boen, Drangsholt, Dønnestad, Foss, Hamre, Hamresanden, Kråkebumoen, Moneheia, Ryen, Solsletta, Ve
|
|1,300
|-
|[[Lund]]
|Galgeberg, Hamreheia, Kuholmen, Vallhalla sør, Vallhalla midtre, Industriområdet, Varodden Nord-Kongsgård, Solbygg, Kjempegravane, Tobienborg, Nedre Lund, Oddemarka, Flaten, Gimlevang, Gimlevang/Jegersberg, Kokleheia-Skaugo, Sødal
|
|-
|[[Tinnheia]]
|Hannevik terrasse, Hannevikåsen
|
|-
|[[Slettheia]]
|Fiskå, Slettheia skole, Gislemyr, Kartheia, Slettheiveien, Slettheia sør, Slettheitoppen øst, Slettheitoppen midtre, Slettheitoppen vest
|
|-
|[[Midtre Vågsbygd]]
|Kjos, Kjos Haveby sør, Auglandlia, Kjos Haveby nord,, Åsane, Nordtjønnåsen, Augland terrasse, Vågsbygd senter, Kjerrheia, Skyllingsheia-Lumber, Vågsbygdskogen sør
|
|-
|[[Ytre Vågsbygd]]
|Andøya, Voie, Møvig, Voiebyen nordøst, Voiebyen sørøst,, Voiebyen nordvest, Skuteveien, Voiebyen sørvest
|
|-
|[[Flekkerøy]]
|Kjære-Andås, Mæbø-Høyfjellet, Lindebø-Skålevik
|}
|}


== Utdanning ==
== Se også ==
* [[Oddernes (valgkrets)]], en enkeltmannskrets ved stortingsvalgene 1906 - 1918.
[[Sørlandets maritime videregående skole]] er en maritim videregående plassert i Randesund som foregård på [[MS «Ragnvald Jarl»|MS «Sjøkurs»]] . Ve skole ligger i Tveit og er en barne og ungdomsskole for hele Tveit. [[Vigvoll skole]] er ungdomsskolen på Hånes mens [[Haumyrheia skole]] er ungdomsskolen på Søm og [[Holte skole]] er ungdomsskolen i Randesund. På Hånes ligger det to barneskoler [[Hånes skole]] og Heståsen skole, på Søm ligger barneskolene [[Vardåsen skole (Kristiansand)|Vardåsen skole]] og [[Strømme skole]]. I Randesund ligger barneskolen [[Kringsjå skole]] og [[Dvergsnes skole]]. <ref>{{Kilde www|tittel = Minskole.no|url = http://minskole.no/|verk = minskole.no|besøksdato = 2015-10-15}}</ref>
[[Fil:Randesund kirke 001.JPG|thumb|Randesund kirke ligger i Frikstad]]


== Religion ==
== Referanser ==
<references />
Det er kirker i hver delbydel, [[Randesund kirke]], [[Søm kirke]], [[Hånes kirke]] og [[Tveit kirke (Kristiansand)|Tveit kirke]]. <ref>{{Kilde www|tittel = Startside kirken.no|url = http://kirken.no/|verk = Den norske kirke, Kirkerådet|besøksdato = 2015-10-15}}</ref>
{{Autoritetsdata}}


== Miljø ==
Hånes og Søm har et bymiljø og regnes som en del av Kristiansand by sammen med Hamresand i Tveit. Resten av Tveit har [[Landbruk|landbruksmiljø]] og mange gårder. Randesund har noen nabolag som regnes som Kristiansand by, mens resten er sjø preget og en del av skjærgården.

== Transport ==
[[Fil:Varoddbrua.jpg|thumb|Varoddbrua med Søm]]
[[Europavei 18 (Norge)|Europavei 18]] er en firefelts motorvei og hovedveien. E18 går over [[Varoddbrua]] til bydelen igjennom [[Haumyrheitunnelen]]. E18 fortsetter igjennom bydelen til [[Sørlandsparken]] og [[Kristiansand Dyrepark|Dyreparken]] også videre ut av Kristiansand kommune. Det finnes avkjørsel til bydelen ved Ytre Søm, Rona, Håneskrysset, Nedre Sørlandsparken og til [[Riksvei 41]] mot Tveit, Kjevik Lufthavn og [[Birkeland]], Øvre [[Sørlandssenteret]], Travparken og til [[Riksvei 420]] og [[IKEA]] Sørlandet.

[[Riksvei 41]] går fra Timenes ved E18 til Hamresanden, Kjevik Lufthavn og igjennom Tveit til Birkeland.

[[Riksvei 420]] går fra Sørlandsparken og var E18 før den nye motorveien kom i 2009. Riksvei 420 går til Lillesand og videre i Aust-Agder.

[[Fylkesvei 453]] er gamleveien fra Oddernes til Kristiansand over [[Topdalsfjorden]], det var hovedveien før Varoddbrua kom i 1956. Den møter [[Fylkesvei 452]] ved [[Ålefjær]] hvor veien kommer fra [[Vennesla]] og går ned til E18 med [[Justvik]] og [[Fagerholt]]. <ref>{{Kilde www|tittel = Informasjon om veg og trafikk {{!}} Statens vegvesen|url = http://vegvesen.no/|verk = vegvesen.no|besøksdato = 2015-10-15}}</ref>

Busslinje 01 går til Sørlandsparken fra [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]]. M1 går til Sørlandsparken, Dyreparken og IKEA fra [[Flekkerøy]] via Kvadraturen. M2 går til Hånes og noen avganger fortsetter til Lauvåsen og Sørlandssenteret, M2 kommer fra [[Voiebyen]] via Kvadraturen. M3 går fra [[Slettheia]] via Kvadraturen til Søm i en ringvei. Busslinje 08 er en lokal busslinje i Ytre Randesund til Rona hvor den korresponderer med M1, M2 og M3.

Busslinje 17 og 18 kommer fra [[Hellemyr]] via Kvadraturen, 17 går rundt Ytre Søm også til Tømmerstø. Linje 18 går til Rona og fortsetter bak Søm til Tømmerstø, Odderhei og Holte. Linje 35 går fra Kristiansand til Tveit. 35 går til Kjevik og Brattvollsheia, mens 36 korrespanderer med linje 35 og går til Tveit og Grødum. Grødum ligger akuratt inni [[Birkenes]] kommune. Linje 37 går fra Kristiansand igjennom Tveit til Birkeland. <ref>{{Kilde www|tittel = Hjem / Agder Kollektivtrafikk|url = http://akt.no/|verk = akt.no|besøksdato = 2015-10-15}}</ref>

Kristiansand Lufthavn, Kjevik ligger i delbydelen Tveit og er den eneste offentlige flyplassen i drift på [[Sørlandet]]. Flyplassen hadde over 1 million reisende i 2014 og har ruter til andre norske storbyer og europeiske byer, flyplassen har også en del charterfly. <ref>{{Kilde www|tittel = Kristiansand lufthavn - Avinor|url = http://avinor.no/krs|verk = avinor.no|besøksdato = 2015-10-15}}</ref>
[[Fil:Sørlandssenteret.JPG|thumb|Sørlandssenteret]]

== Industri ==
[[Sørlandsparken]] er den største handelsparken på Sørlandet, Sørlandssenteret ligger der og er Norges største kjøpesenter med over 195 butikker. Det ligger også andre store kjedebutikker rundt senteret. IKEA ligger teknisk sett i Lillesand kommune og Aust-Agder fylke men er en del av Sørlandsparken. <ref>{{Kilde www|tittel = S�rlandsParken|url = http://sorlandsparken.no/|verk = sorlandsparken.no|besøksdato = 2015-10-15}}</ref> Kristiansand Dyrepark ligger imellom IKEA og resten av Sørlandsparken vedsiden av E18. Det er Norges nest mest besøkte turisme attraksjon etter Holmenkollen. <ref>{{Kilde www|tittel = Forside {{!}} Dyreparken|url = http://dyreparken.no/|verk = Kristiansand Dyrepark|besøksdato = 2015-10-15}}</ref>

== Referanser ==
[[Kategori:Bydeler i Kristiansand]]
[[Kategori:Bydeler i Kristiansand]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1838]]
[[Kategori:Kommuner opphørt i 1964]]

Siste sideversjon per 8. okt. 2023 kl. 10:42

Bydel Oddernes

Kart over Bydel Oddernes

LandNorges flagg Norge
FylkeAgder
StatusBydel
Befolkning19 800
Kart
Oddernes
58°09′34″N 8°00′48″Ø

Oddernes er en tidligere kommune som opprinnelig også omfattet Randesund. Områdene ble delt i to den 31. desember 1893, og Oddernes og Randesund var egne kommuner fra 1894 til 1964. Etter delingen hadde Oddernes kommune 1 133 innbyggere. Kommunen omkranset Kristiansand på alle kanter og hadde et areal på 102,91 km²[1].

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Områdene Flekkerøy, Voie, Møvig, Vågsbygd, Slettheia, Lund, Sødal, Kongsgård, Gimlekollen, Strai, Mosby og Justnes tilhørte alle Oddernes. Ved lov av 14. juni 1921 ble ca. 2,75 km² av Lund, som til da hadde tilhørt Oddernes tillagt Kristiansand.

Oddernes hadde stor befolkningsvekst rundt midten av 1960-tallet. Fra 1930 til 1960 var økningen 244%, størst i vest, i Vågsbygd. Dette skyldtes økningen i antall ansatte i industriselskapene Fiskaa Verk, Falconbridge og Lumber og tilhørende utbygging av boliger. Fra 1945 til 1960 ble det reist 1 800 boliger i Vågsbygd.

Oddernes kommune hadde åtte skolekretser: Flekkerøy, Vågsbygd, Ytre og Øvre Torridal, Lund/Lahelle (til 1921), Oddernes, Justnes og Drange (til 1894).

1. januar 1965 ble Oddernes og de to andre, omliggende kommunene, Randesund og Tveit, slått sammen med Kristiansand. Den nye «storkommunen» Kristiansand fikk dermed et innbyggertall på vel 50 000. 18 668 av disse ble overført fra Oddernes.[1]

Navnet Oddernes eller Utrunes er utledet fra «neset med oter». Kommunenavnet er altså hentet fra neset mellom Otra og Topdalsfjorden. I dag finnes en rekke nyere navn i dette området. Flere av disse kom til omkring 1790, f. eks. Freyasdal, Valhalla og Lovisenlund.

Gamle dokumenter[bør utdypes] forklarer hvilke områder det egentlige Oddernes omfatter på denne måten: «Gaarden Møklestue, tillagt Naboeiendommene Ellesie og Odde, omfattet hele den østlige og sydlige delen av det egentlige Oddernes, og fikk Navnet Oddernæs Kongsgaard. (Kongsgaardens Opførelse paabegyndtes i 1635 efter Anmodning fra daværende Lensherre Palle Rosenkrantz …»)

Ved Oddernes kirke, en steinkirke fra omkring 1150, finnes en runestein fra vikingtida med to innskrifter. Den eldste og «opprinnelige» står på den ene av steinens flatsider. Runene er store, men utydelige. Innskriften er denne: ayintr × karþi × kirkiu × þesa Dette er tolket slik: Eyvind gjorde kirken denne.

Den andre innskriften, på steinens ene kant, er yngre og lengre. Runene tyder på at arbeidet er utført omkring 1030 til 1050. Innskrifter er: kosunr × olafs × hins × hala × a oþali × sinu Tolkningen er: gudsønn Olavs den hellige på odelen sin.

Delområder

[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser grunnkretsene i bydelene som tilhørte Oddernes og folkemengden i hver av dem.

Bydel Grunnkretser Befolkning
Justvik Justnes-Dalsveien, Justvik, Jærnesheia, Grostøl, Eidsbukta
Mosby Hagen-Haus, Øvre Mosby, Ytre Mosby-Høye, Mestad-Høyekleivene
Stray Stray-Gangdalen, Øvre Stray-Hommeren, Aurebekk-Rypestøl, Skråstad-Lian
Kongsgård/Gimlekollen Nedre Kongsgård, Kongsgård I-Vige, Bjørndalsheia, Vestre Bjørndal, Gimlekollen vest, Kongsgård II, Gimlekollen øst, Kongsgård III, Bleget-Fagerholt, Greppestøl, Gill
Lund Galgeberg, Hamreheia, Kuholmen, Vallhalla sør, Vallhalla midtre, Industriområdet, Varodden Nord-Kongsgård, Solbygg, Kjempegravane, Tobienborg, Nedre Lund, Oddemarka, Flaten, Gimlevang, Gimlevang/Jegersberg, Kokleheia-Skaugo, Sødal
Tinnheia Hannevik terrasse, Hannevikåsen
Slettheia Fiskå, Slettheia skole, Gislemyr, Kartheia, Slettheiveien, Slettheia sør, Slettheitoppen øst, Slettheitoppen midtre, Slettheitoppen vest
Midtre Vågsbygd Kjos, Kjos Haveby sør, Auglandlia, Kjos Haveby nord,, Åsane, Nordtjønnåsen, Augland terrasse, Vågsbygd senter, Kjerrheia, Skyllingsheia-Lumber, Vågsbygdskogen sør
Ytre Vågsbygd Andøya, Voie, Møvig, Voiebyen nordøst, Voiebyen sørøst,, Voiebyen nordvest, Skuteveien, Voiebyen sørvest
Flekkerøy Kjære-Andås, Mæbø-Høyfjellet, Lindebø-Skålevik

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b 13 ordførere funnet i Rådhus-kjelleren, besøkt 6. juli 2016
Autoritetsdata