Hopp til innhold

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
JhsBot (diskusjon | bidrag)
m bot: Fjerner {{Link UA}} & co – erstatta av Wikidata-funksjonalitet
JhsBot (diskusjon | bidrag)
m bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}
 
(42 mellomliggende versjoner av 27 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{omdirigering|IT», «IKT» og «EDB|andre betydninger av IT|IT (andre betydninger)|andre betydninger av IKT|IKT (andre betydninger)|andre betydninger av EDB|EDB (andre betydninger)}}
:''For dyregruppen, se [[ikter]]''
{{Refforbedre|dato=2018-07}}
{{omdirigering|IKT}}
'''Informasjons- og kommunikasjonsteknologi''' ('''IKT'''), også omtalt som bare '''informasjonsteknologi''' ('''IT'''), er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av [[informasjon]]. I praksis brukes ofte begrepene [[datateknikk]] og [[kommunikasjonsteknologi]]. Tidligere var begrepet ''elektronisk databehandling'' (EDB) utbredt.
{{omdirigering|IT}}

Siden tusenårsskifte har gjenstander og teknikker forbundet med IKT-begrepet blitt utbredt innen [[næringsliv]] og [[industri]], [[Skole|utdanning]] og [[forskning]], [[offentlig forvaltning]] og i private hjem.

== IKT-utstyr ==
{{refforbedreavsnitt}}
Datautstyr (eller IKT-utstyr) er en betegnelse på maskin- og programvare med tilhørende periferienheter. Eksempler på dette er utstyr som [[Skjerm (monitor)|monitor]], [[tastatur]] og [[datamus]], [[operativsystem]], [[Applikasjonsprogramvare|applikasjon]], [[skriver]], [[skanner]] og [[kamera]]. Datautstyr er det fysiske grunnlaget for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Tradisjonelt har en delt opp etter funksjon: Inndata, [[databehandling]], utdata og [[datalagring]].
Inndata ble tidligere matet inn for hånd etter nøye forberedelser. Nå mates eller leses data inn, ofte automatisk, fra sonder, sendere, sannere, via satellitter berøringsskjermer eller tastatur som også kan gi programordrer om databehandling.
Databehandling foregikk i maskiner som til å begynne med var på størrelse med en gymnastikksal, mens de minste enhetene i dag er på størrelse med eller mindre enn en liten mynt.
Utdata kan fremstilles på for eksempel skjerm, skriver/3D-skriver eller lydenheter.
Lagring kan foregå til egen minneenhet i [[datamaskin]] eller eksternt til server (som også kan være tilknyttet via [[internett]]), løs harddisk, [[minnepinne]] eller [[SD-kort]].

{{norgesfokus}}
{{norgesfokus}}
'''Informasjons- og kommunikasjonsteknologi''' ('''IKT''') er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. I praksis brukes ofte begrepene [[datateknikk]] og [[kommunikasjonsteknologi]]. IKT er også ofte omtalt som kun ''informasjonsteknologi'' (IT), og tidligere var begrepet ''elektronisk databehandling'' (EDB) utbredt.


== IKT i Norge ==
Gjennom de siste 20 årene har gjenstander og teknikker forbundet med IKT-begrepet, fått en nærmest eksplosiv utbredelse innen [[næringsliv]] og [[industri]], [[Skole|utdanning]] og [[forskning]], [[offentlig forvaltning]] og ikke minst, i private hjem.
Norske skoler er tilknyttet [[lærende nettverk]] i alle landets [[Fylke (Norge)|fylker]].{{tr}}


[[IKT-Norge]] er en [[interesseorganisasjon]] for den norske IKT-næringen. IKT-Norge er uavhengig fra parter i arbeidslivet, og er ikke en arbeidsgiverforening.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ikt-norge.no/om-ikt-norge/|tittel=Om IKT-Norge {{!}} IKT-Norge|besøksdato=2016-11-17|verk=www.ikt-norge.no|arkiv-dato=2016-11-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161117144929/https://www.ikt-norge.no/om-ikt-norge/|url-status=yes}}</ref>
== IKT i det norske samfunn ==
Staten satser mye på at man også skal bruke mer IKT i den norske skolen. Et av tiltakene er dannelsen av [[lærende nettverk]] i alle landets [[Fylke (Norge)|fylker]].


=== IKT-utdanninger ===
Det undervises i IKT ved ulike læresteder, bl.a. ved [[Høgskolen i Østfold]], [[Høgskolen i Oslo]], og [[Universitetet i Agder]], som har en Masterutdanning med fagprofilene: Mobilkommunikasjon, informasjonssikkerhet og systemutvikling.
Det undervises i IKT ved ulike læresteder, bl.a. ved [[Høgskolen i Østfold]], [[OsloMet|OsloMet - storbyuniversitetet]], og [[Universitetet i Agder]], som har en Masterutdanning med fagprofilene: Mobilkommunikasjon, informasjonssikkerhet og [[systemutvikling]].


[http://www.ntnu.no/ Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)] har blant annet et sivilingeniørstudium i [http://www.ntnu.no/studier/mting Ingeniørvitenskap og IKT] som er unikt i Norge.
[[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) tilbyr blant annet et sivilingeniørstudium i [[ingeniørvitenskap]] og IKT.


På videregående nivå er det mulig å få fagbrev i faget [[IKT-servicefag]], med tittelen IKT-servicemedarbeider.
[[Videregående skole|videregående skoler]] er det mulig å få fagbrev i [[IKT-servicefag]] med tittelen IKT-servicemedarbeider. Det er også mulig å velge fagene informasjonsteknologi 1 og 2 på studiespesialiserende linjer i videregående skoler. Disse fagene telles som [[realfag]].


Fra 2020 kan man også ta fagbrev i IT-driftsfaget og IT-utviklerfaget.
== Sertifisering ==

=== Sertifisering ===
Sertifisering innebærer at IKT-produkter gjøres gjenstand for en undersøkelse foretatt av en uhildet tredjepart samt at det er velprøvde og dokumenterte sikkerhetsmekanismer.
Sertifisering innebærer at IKT-produkter gjøres gjenstand for en undersøkelse foretatt av en uhildet tredjepart samt at det er velprøvde og dokumenterte sikkerhetsmekanismer.


Sertifiseringsordningen er underlagt [[Nasjonal sikkerhetsmyndighet]] (NSM). Den har et fagråd under ledelse av [[Ingvild Myhre]], som er konsernsjef i [[Network Norway]].{{Tr|2019-06}}
Det vil skape bedre sikkerhet for anvendere og selgere av produkter.


== Se også ==
Sertifiseringsordningen er underlagt [[Nasjonal sikkerhetsmyndighet]] (NSM). Den har et bredt sammensatt fagråd under ledelse av [[Ingvild Myhre]], som er konsernsjef i [[Network Norway]] AS.
* [[Informatikk]]

== IKT-utstyr (datautstyr) ==
Datautstyr (eller IKT-utstyr) er en betegnelse på maskinvare og programvare med tilhørende periferienheter. Eksempler på dette er utstyr som til for å få løsningen til å fungere etter intensjonen som dataskjerm/monitor, tastatur/mus, operativsystemer, applikasjoner, skrivere, skannere, kamera, mykvarer osv. Datautstyr er det tekniske grunnlaget for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Tradisjonelt har en delt opp etter funksjon: Inn-data, databehandling, ut-data og datalagring.
Inndata var tidligere matet inn for hånd etter nøye forberedelser. Nå mates eller leses data inn, ofte automatisk fra sonder, sendere, scannere, via satellitter eller fra tastatur som også kan gi programordrer om databehandling.
Databehandling foregikk i maskiner som til å begynne med var på størrelse med et hus, mens de minste enhetene i dag er på størrelse med eller mindre enn en liten mynt. Det er betjeningsenhetene som trenger plass.
Utdata foregår vanligvis via skjerm eller monitor, som kan koples til en printer eller en lagringsenhet.
Lagring kan foregå til egen minneenhet i datamaskin eller eksternt til server (tjener), løs harddisk eller minnepinne m.fl.


== Eksterne lenker ==
== Referanser ==
<references />
[http://www.uia.no/no/portaler/student_og_studier/studietilbud/informasjons_og_kommunikasjonsteknologi_ikt_sivilingenioer__1 Universitetet i Agder]
{{itstubb}}


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Informasjonsteknologi]]
[[Kategori:Informasjonsteknologi]]

Siste sideversjon per 22. nov. 2023 kl. 13:12

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), også omtalt som bare informasjonsteknologi (IT), er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. I praksis brukes ofte begrepene datateknikk og kommunikasjonsteknologi. Tidligere var begrepet elektronisk databehandling (EDB) utbredt.

Siden tusenårsskifte har gjenstander og teknikker forbundet med IKT-begrepet blitt utbredt innen næringsliv og industri, utdanning og forskning, offentlig forvaltning og i private hjem.

IKT-utstyr

[rediger | rediger kilde]

Datautstyr (eller IKT-utstyr) er en betegnelse på maskin- og programvare med tilhørende periferienheter. Eksempler på dette er utstyr som monitor, tastatur og datamus, operativsystem, applikasjon, skriver, skanner og kamera. Datautstyr er det fysiske grunnlaget for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Tradisjonelt har en delt opp etter funksjon: Inndata, databehandling, utdata og datalagring.

Inndata ble tidligere matet inn for hånd etter nøye forberedelser. Nå mates eller leses data inn, ofte automatisk, fra sonder, sendere, sannere, via satellitter berøringsskjermer eller tastatur som også kan gi programordrer om databehandling.

Databehandling foregikk i maskiner som til å begynne med var på størrelse med en gymnastikksal, mens de minste enhetene i dag er på størrelse med eller mindre enn en liten mynt.

Utdata kan fremstilles på for eksempel skjerm, skriver/3D-skriver eller lydenheter.

Lagring kan foregå til egen minneenhet i datamaskin eller eksternt til server (som også kan være tilknyttet via internett), løs harddisk, minnepinne eller SD-kort.

IKT i Norge

[rediger | rediger kilde]

Norske skoler er tilknyttet lærende nettverk i alle landets fylker.[trenger referanse]

IKT-Norge er en interesseorganisasjon for den norske IKT-næringen. IKT-Norge er uavhengig fra parter i arbeidslivet, og er ikke en arbeidsgiverforening.[1]

IKT-utdanninger

[rediger | rediger kilde]

Det undervises i IKT ved ulike læresteder, bl.a. ved Høgskolen i Østfold, OsloMet - storbyuniversitetet, og Universitetet i Agder, som har en Masterutdanning med fagprofilene: Mobilkommunikasjon, informasjonssikkerhet og systemutvikling.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) tilbyr blant annet et sivilingeniørstudium i ingeniørvitenskap og IKT.

videregående skoler er det mulig å få fagbrev i IKT-servicefag med tittelen IKT-servicemedarbeider. Det er også mulig å velge fagene informasjonsteknologi 1 og 2 på studiespesialiserende linjer i videregående skoler. Disse fagene telles som realfag.

Fra 2020 kan man også ta fagbrev i IT-driftsfaget og IT-utviklerfaget.

Sertifisering

[rediger | rediger kilde]

Sertifisering innebærer at IKT-produkter gjøres gjenstand for en undersøkelse foretatt av en uhildet tredjepart samt at det er velprøvde og dokumenterte sikkerhetsmekanismer.

Sertifiseringsordningen er underlagt Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Den har et fagråd under ledelse av Ingvild Myhre, som er konsernsjef i Network Norway.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Om IKT-Norge | IKT-Norge». www.ikt-norge.no. Arkivert fra originalen 17. november 2016. Besøkt 17. november 2016.