Tingrett: Forskjell mellom sideversjoner
m robot Legger til: de:Tingsrätt |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Tingretten''' er det første nivået i [[Norges domstoler|domstolssystemet i Norge]] i straffesaker og i praksis også i sivile saker selv om disse i noen tilfeller må behandles i [[forliksråd]]et før de kan bringes inn for tingretten. Tingretten dømmer både i [[straffesak]]er og i [[Tvistemål|sivile saker]]. I straffesaker settes retten med én juridisk [[dommer]] (fagdommer) og to [[lekdommer]]e. I sivile saker settes retten normalt med bare én juridisk dommer, men i noen saker deltar det også to lekdommere og noen ganger er de ikke-juridiske dommere fagkyndige. |
'''Tingretten''' er det første nivået i [[Norges domstoler|domstolssystemet i Norge]] i straffesaker og i praksis også i sivile saker selv om disse i noen tilfeller må behandles i [[forliksråd]]et før de kan bringes inn for tingretten. Tingretten dømmer både i [[straffesak]]er og i [[Tvistemål|sivile saker]]. I straffesaker settes retten med én juridisk [[dommer]] (fagdommer) og to [[lekdommer]]e. I sivile saker settes retten normalt med bare én juridisk dommer, men i noen saker deltar det også to lekdommere og noen ganger er de ikke-juridiske dommere fagkyndige. |
||
Betegnelsen tingrett ble innført i [[2002]] og erstatter det som tidligere het ''byrett'' eller ''herredsrett''. Dommeren som er leder i tingretten har tittelen [[sorenskriver]], tidligere varierte tittelbruken - i de store domstoler brukte man byretts- eller |
Betegnelsen tingrett ble innført i [[2002]] og erstatter det som tidligere het ''byrett'' eller ''herredsrett''. Dommeren som er leder i tingretten har tittelen [[sorenskriver]], tidligere varierte tittelbruken - i de store domstoler brukte man byretts- eller herredsrettsjustitiarius, mens sorenskrivertittelen var vanlig i mindre herredsretter. Sorenskriveren er [[embetsmann]] utnevnt av [[Kongen i statsråd]] etter innstilling fra [[Justisdepartementet]] og [[Innstillingsrådet for dommere]]. Det er også de øvrige fast utnevnte dommere som har tittelen [[tingrettsdommer]]. I tillegg til disse embetsmennene har alle tingretter en eller flere [[dommerfullmektig]]er - som oftest er det yngre jurister - og de er midlertidig ansatt i to eller tre år. Utover dette er det også en rekke funksjonærer som arbeider i tingrettene. |
||
Tingretten behandler alle saker i første instans. I straffesaker behandler også tingretten [[påtalemyndighet]]ens krav om ulike tvangstiltak som f.eks. varetektsfengsling og andre inngrep som f.eks. ransaking, inngående kroppsundersøkelse eller hemmelig overvåking og avlytting. |
Tingretten behandler alle saker i første instans. I straffesaker behandler også tingretten [[påtalemyndighet]]ens krav om ulike tvangstiltak som f.eks. varetektsfengsling og andre inngrep som f.eks. ransaking, inngående kroppsundersøkelse eller hemmelig overvåking og avlytting. |
||
Sideversjonen fra 19. apr. 2012 kl. 17:37
- For det juridiske feltet som omhandler materielle ting, se Tingsrett.
Tingretten er det første nivået i domstolssystemet i Norge i straffesaker og i praksis også i sivile saker selv om disse i noen tilfeller må behandles i forliksrådet før de kan bringes inn for tingretten. Tingretten dømmer både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker settes retten med én juridisk dommer (fagdommer) og to lekdommere. I sivile saker settes retten normalt med bare én juridisk dommer, men i noen saker deltar det også to lekdommere og noen ganger er de ikke-juridiske dommere fagkyndige.
Betegnelsen tingrett ble innført i 2002 og erstatter det som tidligere het byrett eller herredsrett. Dommeren som er leder i tingretten har tittelen sorenskriver, tidligere varierte tittelbruken - i de store domstoler brukte man byretts- eller herredsrettsjustitiarius, mens sorenskrivertittelen var vanlig i mindre herredsretter. Sorenskriveren er embetsmann utnevnt av Kongen i statsråd etter innstilling fra Justisdepartementet og Innstillingsrådet for dommere. Det er også de øvrige fast utnevnte dommere som har tittelen tingrettsdommer. I tillegg til disse embetsmennene har alle tingretter en eller flere dommerfullmektiger - som oftest er det yngre jurister - og de er midlertidig ansatt i to eller tre år. Utover dette er det også en rekke funksjonærer som arbeider i tingrettene.
Tingretten behandler alle saker i første instans. I straffesaker behandler også tingretten påtalemyndighetens krav om ulike tvangstiltak som f.eks. varetektsfengsling og andre inngrep som f.eks. ransaking, inngående kroppsundersøkelse eller hemmelig overvåking og avlytting.
Tingretten behandler også såkalte tilståelsessaker, hvor den siktede har avgitt en uforbeholden tilståelse. Skyldspørsmålet er da på det rene, og en fagdommer alene fastsetter straffen.
Tingretten behandler ellers alle saker som loven legger til retten. Det er bare Oslo som har en funksjonsdeling der Oslo tingrett behandler alle alminnelige straffesaker og sivile saker, mens en rekke andre saker behandles av Oslo byfogdembete - f.eks. konkurssaker og andre skiftesaker, og alle saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig forføyning.
Siden de fleste sakene ikke blir påanket til lagmannsretten som ankeinstans, vil de fleste saker bli endelig avgjort i tingretten.
Uttrykket underrett brukes av og til som en fellesbetegnelse på de lavere domstoler, dvs. tingrett og lagmannsrett, i motsetning til Høyesterett.
