Hopp til innhold

Fastelavnsbolle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fastelavnsbolle
Svensk semla eller fastlagsbulle blir tradisjonelt spist på fettisdag (vita tisdagen, semmeldagen, fastlagstisdagen).
OpprinnelseSverige
Finland
Serveres somdessert

Tekst og melodi til «Fastelavn er mit navn», en tradisjonell, dansk barnesagn om bollespising til fastelavn.

Fastelavnsbolle er en hvetebolle, gjerne overskåret vannrett, fylt med pisket krem og syltetøy og overdrysset med melis.[1] Det er et tradisjonelt bakverk som er utbredt i ulike former i Skandinavia, Finland og Estland. Bollene blir servert på fastelavnssøndag, men var tidligere knyttet til feitetirsdag, dagen før den kristne fasten fra askeonsdag og 40 dager fram til påskedag.

I Sverige kalles fastelavnsbolle 'fastlagsbulle, fettisdagsbulle eller semla, i flertall semlor, av det latinske ordet simila som betyr hvetemel. En vanlig semla er en lys, søt, gjennomskåret hvetebolle smaksatt med kardemomme, fylt med mandelmasse og krem, og overdrysset med melis. I Sverige blir det hver vinter spist omtrent 40 millioner semlor (tall fra 2013).[2] Bare på fettisdagen (vita tisdagen, semmeldagen, fastlagstisdagen) spiser svenskene i gjennomsnitt 6 millioner semlor (tall fra 2022).[3]

Referanser

Eksterne lenker