Hopp til innhold

forordning

Fra Wiktionary
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Norsk

Substantiv

forordning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. lovbestemmelse, spesielt om noe utferdiget av en diktator
  2. (jus) rettsakt vedtatt i EU som i sin helhet får bindende virkning i medlemsstatene, fra det tidspunkt som er bestemt.
  3. (om forhold i Norge under den andre verdenskrig) måten de tyske okkupasjonsmyndighetene og senere Quisling-regimet skapte og kunngjorde nye lovbestemmelser (forbud og påbud)

Etymologi

Sammensatt av for- + ordning.

Relaterte termer

dekret, forskrift

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en forordning forordningen forordninger forordningene (bokmål/riksmål)
forordning forordninga forordninger forordningene (bokmål/riksmål)
ei forordning forordninga forordningar forordningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

Referanser