Intransitive verb er verb som ikke har plass i strukturen sin til et direkte objekt, i motsetning til transitive verb, som har en slik plass.
Et eksempel på et intransitivt verb er puste, som i Petra puster. Andre eksempler på intransitive verb er skinne, lyne, hoste og le.
Noen verb kan være både transitive og intransitive, slik som spise. I setningen Katja spiser epler er verbet spise transitivt, og epler er det direkte objektet. I setningen Vi spiste klokka tolv er verbet spise intransitivt og har ikke noe direkte objekt.
Kommentarer (2)
skrev Frederick Woxen
Er du sikker på at verbet 'spise' endrer status fra transitivt til intransitivt bare pga et tidsledd? Jeg serverer flg. fullt legitime setning: Vi spiste epler i hagen klokka tolv. Her det både objekt og tids- og stedsledd. Men verbet endrer da ikke egenskaper selv om man fjerner objektet 'epler'!
Smak på egenskapene før du serverer meg et svar - i hagen eller ei.
2. Du serverer fire eksempler på verb du påstår er intransitive: skinne, lyne, hoste og le. Så hva med at det skinner/skinte et rødt lys over byen? Han ler/lo en hånlig latter?! Objekt begge steder!
Det må være i Østfold at man definerer bort objektet og kaller verbet intransitivt?!
svarte Kristin Hagemann
Hei!
Du spør om jeg er sikker på at verbet endrer status. Jeg vil ikke si at jeg er 'sikker' på det; transitivitet er et utrolig interessant fagområde og det finnes mange måter å analysere transitivitet på. Blant annet er det noe som både skjer på semantisk og syntaktisk nivå samtidig, noe som gjør det komplekst. Når jeg sier at setningen med direkte objekt er transitiv og setningen uten direkte objekt er intransitiv, er jeg imidlertid nokså overbevist om at det er en god analyse. Faktisk er det lettere å tenke på transitivitet slik, altså i en setning, nettopp fordi noen verb, slik som 'spise' av og til opptrer med d.o. og av og til uten. 'Å le en latter' regnes som en spesiell konstruksjon der objektet er leksikalsk beslektet med verbet, og slike verb kan som regel ikke ta andre typer objekt (hun lo en bok, de ler en vits). Men som sagt, det er altså nyttigere å tenke på transitivitet som noe som skjer i en setning og ikke bare er en egenskap ved et verb, noe som var vanligere å tenke før.
Hilsen Kristin
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.