Bruker:GAD/Opphavsrett

Opphavsrett for wikipedister

Notat 28.07.2011 GAD

Dette er ei brukerside. Vennligst ikke foreta endringer i teksten. Kommentarer på diskusjonstida er derimot svært velkomne.

(1) Innledning

• A. Dette er et forsøk på å lage ei grei og forståelig oversikt over de viktigste opphavsrettslige reglene som er aktuelle for norske wikipedister. Den som skriver dette, er ikke jurist og garanterer på ingen måte verken lovforståelse eller fullstendighet. Den viktigste kilden for teksten er Ole-Andreas Rognstads bok Opphavsrett (Universitetsforlaget 2009).

• B. De viktigste reglene om opphavsrett finner vi i åndsverkloven (heretter loven), men Norge er også bundet av diverse EU-regler og internasjonale konvensjoner. Bestemmelser som kan begrense gjenbruk av tekster og bilder, finnes også i patentlovgivning og markedsføringsloven – og for den saks skyld også i strafferetten. Jeg omtaler her i hovedsak åndsverkloven.

• C. Opphavsretten er ulikt formulert fra land til land. For wiki-materiale produsert og publisert av norske borgere eller personer som befinner seg i Norge og med et norsk hovedpublikum, må vi anta at norsk lov gjelder. Jeg gjør i alle fall det her. At wiki-sørverne og Wikimedia-selskapet holder til i USA, gjør nok at rettstilstanden der også vil være aktuell, men det tar jeg ikke stilling til her.

• D. Jeg vil i hovedsak skrive om tekster (som kan legges ut på Wikipedia) og om bilder (som kan legges ut på Commons). Commons kan også ta mot video- og lydklipp. Stort sett vil det være lett å behandle disse på samme måte som bilder, men det er noen særregler, som jeg vil nevne i forbifarta.

• E. Framstillinga kan virke streng – og til tider meningsløs for oss som driver med et ukommersielt dugnadsprosjekt. Den teknologiske utviklinga er sånn at det er vanskelig å utforme et lovverk som holder tritt. Det er også åpenbart at det er et motsetningsforhold mellom oss og rettighetshaverne. Dette er et forsøk på å beskrive loven – ikke på å si hvordan jeg mener det burde være.

(2) Hva er et åndsverk?

• A. For at noe skal være beskytta av opphavsretten, må det normalt defineres som et åndsverk. I lovens § 1 heter det: «Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, ...», og deretter kommer tretten eksempler. For oss er de viktigste «skrifter av alle slag» og «fotografiske verk».

• B. Merk forskjellen i formulering: For tekster gjelder det «alle slag», for foto gjelder det bare «verk». Loven opererer nemlig med et skille mellom fotografiske verk og fotografiske bilder. Mer om det lenger ned.

• C. Tekster i brei forstand er altså åndsverk, men de må ha et aspekt av litterær, vitenskapelig eller kunstnerisk virksomhet ved seg. I dette ligger det inga estetisk eller kunstnerisk kvalitetsvurdering. Også dårlige tekster er verna. Men de må være resultatet av en individuell skapende åndsinnsats. De kan ikke være basert på reint rutinearbeid.

• D. Et faktum er ikke et åndsverk, f.eks. en naturlov eller ei statistisk opplysning. En rein gjengivelse av slike fakta er dermed ikke et åndsverk, men presentasjonen av dem kan likevel være det. Et feilaktig faktum er heller ikke et åndsverk, dersom det framstilles som en realitet. En del av naturen (f.eks. en stein) er ikke et åndsverk, men ei bearbeiding eller sammenstilling av naturdeler kan være det.

• E. Et åndsverk må ha en ytre realitet, som kan oppleves av andre. Det kan f.eks. ikke bare foreligge som en tanke i en kunstners eller forskers hode.

• F. To spørsmål kan hjelpe til ved vurdering: Er det sannsynlig at en ved å gjenta en tilsvarende arbeidsoperasjon vil få omtrent det samme resultatet? Har skaperen i prosessen blitt stilt overfor valg, eller måtte resultatet i all hovedsak bli som det blei?

• G. Oversettelse, bearbeidelse, kommentering og redigering av tidligere verk kan gi et nytt verk, som har separat vern. Men dette gjør ikke at det opprinnelige verket får redusert sitt vern.

(3) Hva er opphavsrett?

• A. Opphavsretten er etter lovens § 2 en «enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk».

• B. Jeg går ikke nærmere inn på hva det betyr å gjøre noe allment tilgjengelig, da vi må anta at det ikke er noen tvil om at publisering på Wikipedia kommer inn under dette. Det er dermed klart at det å publisere en tekst eller et bilde hos oss normalt bare kan gjøres av den som har opphavsretten (eller tillatelse fra denne).

• C. Publisering på Wikipedia skjer som kjent ved fri lisens. Det er derfor viktig at alle som spørres om å frigi materiale til oss, gjøres oppmerksom på hvor omfattende frigivelsen er – og at tillatelsen formuleres slik at det er klart at dette er forstått.

• D. Opphavspersonen kan overdra råderetten til andre, for eksempel et forlag. Den som derved overtar retten, kan imidlertid ikke overdra den videre uten at dette er klart avtalt. Overdragelsen gjelder bare for den bruksmåten som er avtalt. Et forlag som har fått rett til å gi ut en roman i papirform, kan ikke legge teksten ut på nettet uten at det er særlig avtalt.

• E. Den ovenfor nevnte råderetten kan også betegnes som opphavspersonens økonomiske rettigheter. I tillegg finnes det som kalles de ideelle rettighetene, blant annet retten til å bli navngitt. Mer om dette lenger ned.

(4) Hvem har opphavsrett?

• A. Det er alltid «den som skaper» åndsverket, som har den opprinnelige opphavsretten.

• B. Det er tidvis tvil om arbeidsgiver har rettigheter til åndsverk skapt i arbeidstida. Uten en klar avtale er dette et vrient spørsmål. En tommelfingerregel er at arbeidsgiver oppnår så mye råderett som er naturlig og nødvendig i forhold til arbeidet. Det vil si at ei avis uten videre kan trykke en artikkel som en av de ansatte journalistene skriver, men ikke nødvendigvis seinere gi den ut i bokform eller tillate at den brukes på Wikipedia.

• C. Et bearbeida verk (f.eks. en oversettelse eller ei dramatisering) er et nytt verk. Videre bruk krever tillatelse både fra den opprinnelige rettighetshaveren og fra bearbeideren.

• D. Et sammensatt verk er et verk som består av flere deler med klart atskilte opphavspersoner, for eksempel ei illustrert barnebok. Videre bruk krever tillatelse fra de(n) som har rettighetene til den eller de delene det er aktuelt å bruke.

• E. Et fellesverk er et verk med flere opphavspersoner, der den enkeltes innsats ikke kan entydig defineres. I slike tilfeller kreves tillatelse fra samtlige rettshavere.

• F. Ei framføring av et verk (opplesning, teateroppsetning etc.) kan sees på som ei bearbeiding, slik at framføreren også kan ha åndsrett. For oss vil dette være aktuelt om vi legger ut ei lyd- eller filmfil. Uansett har utøvende kunstnere og produsenter egne verneretter, se lenger ned. Rettigheter til film (av det mer avanserte slaget med større stab) er såpass kompliserte saker at jeg ikke vil ta det opp her.

• G. Ved en opphavspersons død, går råderetten over til livs- eller testamentarvinger som andre eiendeler. I testamente kan det gis bindende bestemmelser om bruken av opphavsretten. For øvrig gjelder følgende bestemmelser om tillatelse (der det vel er punkt ii som vil være mest aktuelt for oss):
  • i. For første gangs offentliggjøring av et verk kreves tillatelse fra samtlige arvinger.
  • ii. For publisering på ny måte eller i ny form kreves tillatelse fra arvinger som utgjør et flertall regna etter arvelodd.
  • iii. For ny publisering på samme måte kreves tillatelse fra minst én arving.

• H. Et konkursbo eller en pantehaver kan også ha råderett over åndsverk, men det er nokså strenge regler som avgrenser dette.

• I. Merk at det er bare de økonomiske rettighetene som kan overdras. De ideelle rettighetene tilhører alltid opphavspersonen.

(5) Vernetidas lengde

• A. Et verk faller i det fri når vernetida utløper. Når verket er fritt, kan det brukes uavhengig av lovens regler om råderett. De ideelle reglene (navngivelse m.v.) gjelder imidlertid fortsatt.

• B. Den generelle regelen er at vernetida varer i 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. Om en person døde i juni 1945, vil altså vedkommendes åndsverk være verna til og med 31. desember 2015.

• C. Ved fellesverk eller bearbeidde verk (for eksempel oversettelser) beregnes vernetida etter lengstlevende bidragsyters dødsår.

• D. For filmverk tar en utgangspunkt i lengstlevende av hovedforfatter, manusforfatter, dialogforfatter og komponist av spesialkomponert musikk.

• E. For et verk der opphavspersonen ikke er kjent, gjelder vernet i 70 år etter utløpet av det året da verket først blei offentliggjort.

• F. En del land har kortere vernetid enn 70 år. Det vil da være hjemlandets vernetid som gjelder.

• G. Utøvende kunstnere (skuespillere, musikere, instruktører, scenografer m.v.) har vern mot spredning av opptak av deres framføringer i 50 år etter utløpet av framføringsåret. Lyd- og filmprodusenter har tilsvarende vern i 50 år etter utløpet av enten innspillingsåret eller publiseringsåret. Merk at det ikke kreves at kunstneren er profesjonell. Det må imidlertid være snakk om ei kunstnerisk framføring, hvordan en nå enn skal kunne avgjøre dette. Det er også krav om at det er åndsverk som framføres.

• H. Fotografiske bilder har kortere vern enn fotografiske verker. Mer om det i neste avsnitt.

(6) Fotografiske verk og fotografiske bilder

• A. For fotografier opererer loven med et skille mellom verk og bilder. Fotografiske verk behandles som andre åndsverk. Fotografiske bilder har kortere vernetid (§ 43a): «... 15 år etter utløpet av [fotografens] dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget.» Reglene om vern av fotografier blei endra til det strengere i 1995, men bilder som på det tidspunkt var falt i det fri, fikk ikke ny beskyttelse av de strengere reglene. Dette innebærer det noe pussige forhold at fotografiske bilder som er lagd før 30. juni 1970, er å regne som frie dersom fotografens dødsår er 1979 eller tidligere, mens de først vil bli fritt tilgjengelig 30. juni 2020 dersom fotografen døde i tidsrommet 1980-2004.

• B. Skillet mellom de to kategoriene er ikke strålende klart. Men et sitat fra odelstingsproposisjon 54 (1994–95) kan illustrere tanken bak: «Et fotografisk bilde viser hva som faktisk kunne sees fra en bestemt posisjon i et gitt øyeblikk. Et fotografisk verk vil i tillegg til dette ha andre, estetiske referanser; det vil med kunstneriske virkemidler gi uttrykk for noe mer enn de ytre fakta, være fotografens tolkning av det han ser og opplever.»

• C. Ettersom fotografiske bilder ikke er åndsverk med krav om skapende innsats (verkshøyde), er det knapt noen nedre grense for hva som regnes som et fotografisk bilde i lovens forstand. Blant annet gjelder ikke kravet om at opphavspersonen er en fysisk person, noe som innebærer at bilder fra trafikkfotobokser og overvåkingskameraer også har vern, enda om det her vil være vanskelig å fastslå når vernetida utløper.

• D. Reine reproduksjoner av eksisterende bilder regnes ikke som nye verk. Den som tar en fotokopi av et fotografi, utløser altså ikke nytt vern. Om avfotografering med etterfølgende retusjering på noe tidspunkt skaper et nytt verna foto, er uavklart. Foto av malerier og liknende vil nok alltid være verna bilder.

• E. For videoopptak gjelder samme skille mellom verk og bilder.

• F. Bilder som er reint elektronisk framstilt, har ikke vern etter regelen om fotografiske bilder, men de kan være åndsverk av andre grunner.

(7) Bruk av tekst uten særlig tillatelse

• A. Det finnes ei rekke muligheter for å benytte skrevne tekster uten tillatelse, enda om vernetida ikke er utløpt. For Wikipedia vil det imidlertid stort sett bare være sitatretten som er aktuell.

• B. Sitatretten finnes i lovens § 22: «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.» Den eneste klare betingelsen her er altså at verket må være offentliggjort (og da formodentlig på lovlig vis). En kan ikke sitere fra et upublisert manus eller et privat brev uten tillatelse fra rettighetshaveren.

• C. Merk at sitat i lovens betydning ikke bare gjelder ordrett gjengivelse, men at også en løsere gjengivelse kan komme inn under begrepet, dersom form og disposisjon (verna trekk) er beholdt.

• D. Hva som er «god skikk» framgår ikke av loven, men i praksis kan vi sikkert ta med følgende to momenter: 1) Sitatet må være riktig og fyllestgjørende for opphavspersonens intensjon. 2) Sitatet må framstå som sitat, og kilde må oppgis.

• E. Også hvor stort omfang som kan siteres, er svakt presisert («den utstrekning formålet betinger»). Generelt må vi kunne si: Så lite som trengs for å få fram vårt poeng, så mye som trengs for å få fram den sitertes nyanser og forbehold.

• F. Et særlig problem for Wikipedia er at vi insisterer på at våre tekster skal ha fri lisens. Det er egentlig uavklart om vi da i det heile tatt kan benytte sitater, ettersom lovens sitatrett ikke gir oss rett til frigi deler av andres tekster. Et annet mulig problem er knytta til at Wikipedia er delt opp i flere hundre tusen enkeltartikler, som ingen har full oversikt over. Det kan da (i alle fall teoretisk) skje at bitvis sitering fra et verk samla sett går ut over grensa for det rimelige.

• G. En del offentlige publikasjoner kan brukes fritt etter § 9: «Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.» Det finnes to unntak fra denne regelen. Lyrikk, musikkverk og kunstverk omfattes ikke av frislippet. Det samme gjelder åndsverk som ikke er produsert spesielt for den offentlige publikasjonen, og som det siteres fra eller som gjengis i eget vedlegg. For meg er det noe uklart om kart og illustrasjoner som et arkitektfirma har med i et innsendt forsalg til reguleringsplan, dermed er fritt.

• H. § 26 gir rett til å gi fyldige referater fra en del offentlige møter: «Forhandlinger i offentlige forsamlinger, styrer, råd og lignende, i møter av valgte offentlige myndigheter, i rettssaker og på åpne møter som holdes for å behandle allmenne spørsmål, kan, med de begrensninger som følger av § 28, enhver gjøre tilgjengelig for allmennheten uten samtykke av opphavsmannen.» Den omtalte paragraf 28 gir særregler for referat fra rettssaker.

(8) Bruk av bilder uten særlig tillatelse

• A. Reglene som er nevnt over om tekst, gjelder i prinsippet også for bilder.

• B. En kan altså i utgangspunktet sitere også ved bilder. For eksempel kan en gjengi et utsnitt av et maleri for å vise kunstnerens stil. Wikipedias problem er imidlertid at dette bildesitatet vil bli plassert som ei separat fil på Commons – med fri lisens. Der eksisterer fila løsrevet fra den tenkte artikkelen, og den er dermed ikke lenger et sitat. Dette gjør altså at for oss eksisterer ikke noen sitatrett for bilder (eller andre mediefiler).

(9) Fotografier av kunstverk og bygninger

• A. De fleste bilder på Wikipedia er fotografier. Fotografen har da opphavsrett som ellers, bortsett fra det spesielle at fotografiene deles i to kategorier (bilder og verk) med ulik vernetid. Men også motivet har betydning for bruken.

• B. Ved fotografier av kunstverk vil motivet være verna som åndsverk og fotografiet som bilde. Begge vernereglene kommer da til anvendelse. Loven har en del unntak som gjør det mulig å avbilde kunstverk uten tillatelse, men disse krever i all hovedsak at formålet med bruken er avgrensa. Ettersom vi alltid plasserer bilder på Commons til fri videre bruk, kan vi ikke påberope oss disse unntaka.

• C. Vårt eneste smutthull for avbilding av verna kunst er regelen i § 24 om at «kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig.» Merk særlig bestemmelsen om at plasseringa skal være varig.

• D. Siste passus i sitatet over må tolkes slik at vi egentlig ville kunne bruke bilder av statuene i Vigelandsparken, også som hovedmotiv, ettersom vi ikke driver ervervsmessig. Kravet om at våre bilder skal ligge på Commons under fri lisens (altså også for kommersiell bruk), er nok likevel et hinder for dette. Oversiktsbilder der kunstverk ikke er hovedmotivet, må imidlertid kunne benyttes, også om de er i så høy oppløsning at gjenbrukere kan lage utsnitt med kunstverket som enemotiv.

• E. Lovens § 24 sier kort og enkelt at «Byggverk kan fritt avbildes». (Dette er ikke regelen i alle land, så vær ikke sikker på at bygningsbilder tatt i utlandet kan benyttes.) Om bestemmelsen virker krystallklar, er det likevel et poeng at byggverk kan inneholde (og endatil ha integrert) kunstverk, slik at bestemmelsen om kunstverk som hovedmotiv muligens slår inn. Eksempler kan være Operaen i Oslo og Oslo Spektrum, der detaljer i fasadene utgjør deler av den kunstneriske utsmykninga.

• F. Avbildning av byggverk, særlig privatboliger, kan ellers muligens rammes av straffeloven § 390, som verner om personlige og huslige forhold og privatlivets fred. Rettsavgjørelser kan tyde på at ei slik tolkning sitter langt inne, men igjen taler det nok mot oss at vi ikke bruker bilder i en konkret sammenheng, men gjør dem allment tilgjengelig for enhver bruk.

(10) Fotografier av personer

• A. Framstillinga her baserer seg særlig på Maria Sophia Nygaard Jongers masteroppgave Retten til eget bilde fra Universitet i Oslo 2006.

• B. Retten til eget bilde reguleres av lovens § 45c, som har følgende hovedregel: «Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede.» Bestemmelsen gjelder inntil 15 år etter utløpet av personens dødsår. En må anta at arvinger kan gi samtykke for avdøde personer.

• C. Hva som er samtykke, kan diskuteres. En person som framtrer på en offentlig talerstol, kan nok sies ved si handling å ha gitt samtykke. Det samme kan sies om en som tydelig responderer overfor fotografen ved å posere. Men er sistnevnte klar over at bildet vil bli lagt ut på Wikipedia? Om vedkommende spørres og sier klart ja til et Wikipedia-bilde, er vedkommende da klar over den åpne lisensen og derved mulig omfattende bruk? Jeg mener dette tilsier en viss varsomhet med bruk av bilder av folk som ikke åpenbart er høyprofilerte.

• D. Det er imidlertid ei rekke unntak fra bestemmelsen i § 45c. Det som utvilsomt gjelder for oss, er punkta om bilder som «gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse» eller der «avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet». Unntaka må likevel tolkes slik at vi til en viss grad må ta hensyn til den enkelte deltakers personvern, dersom bildet har innhold som kan være kontroversielt eller støtende.

• E. Et annet unntak gjelder bilder som har «aktuell og allmenn interesse». Her får Wikipedia problemer, ettersom bildene alltid legges ut separat, slik at den aktuelle og allmenne konteksten forsvinner. Et unntak med tilsvarende problem er bruk av bilde i «skrift av biografisk innhold». Dette siste unntaket gjelder for øvrig bare for tidligere lovlig offentliggjorte bilder, og altså ikke nye bilder en wikipedia-bruker tar. (Det er også et spørsmål om «skrift» i denne sammenhengen inkluderer nettbiografier.)

• F. Retten til eget bilde reguleres av åndsverkloven, men det er likevel ikke en del av opphavsretten. CC-lisensene er (etter det jeg forstår) reint opphavsrettslige. Dette betyr at om vi legger ut personbilder på Commons, så er det bare forholdet til fotografen som er klarert for videre bruk. Sekundærbrukeren må sjølv i det enkelte tilfelle vurdere om det kreves tillatelse fra motivpersonen.

• G. Merk at retten til eget bilde bare gjelder fotografier, ikke tegninger og liknende.

• H. Bruk av personbilder kan også rammes av straffeloven § 267 (privatlivets fred), se over om bilder av bygninger. Videre har domstolloven § 131a bestemmelser om fotografering av sikta eller dømte personer i samband med rettsforhandlinger.

(11) Databasevernet

• A. Lovens § 43 sier:«Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten.» Den enkelte opplysning er her ikke verna, men sammenstillinga og oppsettet kan altså være det. (For oppsettet kan også vanlige regler om vern av åndsverk komme inn.)

• B. Det er vanskelig å se klart hva dette betyr for Wikipedia, men mye tyder på at regelen i all hovedsak er ment som et økonomisk vern. Dermed vil spørsmålet være om vi «kopierer» databasen på en måte som fratar opphavspersonen inntektsmuligheter.

• C. Databasevernet gjelder i femten år etter utløpet av framstillingsåret, og viss databasen offentliggjøres i løpet av denne perioden, i femten år fra utløpet av publiseringsåret.

• D. Det er ikke klart om ei komplett opplisting av alle oppslagsord i et leksikon vil rammes av databasevernet eller av det generelle vernet av åndsverk.

(12) Utøvende kunstnere og produsenter

• A. Forfatter, komponister o.l. får altså sine verk beskytta i kraft av at de er opphavspersoner. Utøvende kunstnere som framfører slike verk, har en egen beskyttelse med vernetid 50 år (fra framføring/offentliggjøring). For oss vil dette stort sett gjelde om en legger ut film- eller musikk-snutter på Commons.

• B. I begrepet «utøvende kunstner» ligger ikke noe kvalitets- eller profesjonalitetskrav, men framføring må ha en viss kunstnerisk pretensjon, altså ikke bare bestå av f.eks. rein enstonig opplesning. Det som framføres, må også være et åndsverk etter lovens definisjon. Bestemmelsen vil likevel muligens kunne ramme det meste av opptak, om det ikke foreligger tillatelse eller vernetida er utløpt.

• C. Produsenter (tilvirkere av film- og lydopptak) har tilsvarende rettigheter som utøvende kunstnere. Noenlunde samme regler gjelder for kringkastingssendinger.

(13) Framføring av verk – spesiell ordbruk

• A. Av de mer finurlige forhold i åndsverkloven er definisjonene av «spredning» og «framføring», som avviker en del fra dagligdags bruk. Dette er av interesse, da det er noe ulike regler som gjelder. Det spesielle er at spredning av et åndsverk bare skjer ved fysiske eksemplarer (ei bok, ei lp-plate, et foto på fotopapir), mens elektronisk videreformidling kalles framføring.

• B. Å sende en e-post med en avisartikkel som vedlegg eller å legge ut et bilde på nettet er altså framføringer av disse verkene. Og offentlig framføring (som nettpublisering er) hører inn under opphavspersonens enerett.

• C. Forskjellen mellom spredning og framføring er viktig. For eneretten til spredning av et eksemplar gjelder bare én gang. Når jeg har kjøpt ei bok lovlig, kan jeg selge den videre eller gi den bort ganske egenrådig. Ei tilvarende begrensing av eneretten gjelder ikke ved framføring.

• D. Skillet har sannsynligvis ikke vesentlig betydning for Wikipedia. Det kan imidlertid være avgjørende for bruken av WebCitation og liknende tjenester, som er blitt ganske vanlige for å sikre at en nettreferanse er stabil. Å legge en nettartikkel over på WebCitation er å framføre den, og dette ligger innafor opphavspersonens enerett og kan altså ikke gjøres uten samtykke. WebCitation sier riktignok på sine nettsider at det ikke er opphavsrettsbrudd å benytte deres tjeneste, men juridisk henviser de til amerikansk rett, som er annerledes på dette feltet (se lenger ned om fair use). Det som her er sagt, gjelder sannsynligvis også om en legger tekster over på Wikipedias interne OTRS-system, enda om dette er åpent bare for brukere med særlig tillatelse.

(14) Ideelle rettigheter

• A. Den viktigste ideelle rettigheten er retten til å bli navngitt som opphavsperson slik som god skikk tilsier. For tekst er dette neppe noe problem hos oss, enten det gjelder sitater eller lengre utdrag. Det er imidlertid verdt å huske to forhold: 1) Denne retten foreldes ikke – den gjelder altså også for verk der vernetida er gått ut. 2) Retten gjelder ikke bare ved direkte sitat, men også ved gjengivelse av resonnementer og oppstillinger som kan sies å ha verkshøyde.

• B. Vi har et litt større problem ved bilder, for hva er navngiving etter god skikk? Det er klart at fotograf (eller annen opphavsperson) skal navngis på bildets informasjonsside på Commons, men er dette nok? Sannsynligvis ikke, ettersom vi ikke har noen praktisk god grunn til å unnlate byline i artiklene våre. Her må nevnes at pseudonym (og et brukernavn er vel et pseudonym) er like bra som egentlig navn i denne sammenheng.

• C. Et alternativ kan være at vi oppretter ei lenke i tilknytning til bildene, som fører til informasjonssida. Dette er for så vidt tilfelle i dag, idet bildet i seg sjølv er ei slik lenke, men dette er ikke innlysende for brukerne.

• D. En annen av de ideelle rettighetene sier at bruken av bildet (eller teksten) ikke skal være krenkende for opphavspersonen. Normalt vil vel ikke dette være et problem på Wikipedia, men det kan tenkes eksempler på at et bilde brukes som illustrasjon til en artikkel om et litt spesielt tema – og at dette føles som en krenkelse. Heller ikke denne retten går ut på dato.

(15) Logoer og andre varemerker

• A. Varemerker er normalt verna gjennom registrering (for ti år av gangen) hos Patentstyret. En logo eller liknende kan også ha vern etter åndsverkloven.

• B. Varemerkeregistrering gjelder bare bruk i næringsøyemed og hindrer dermed ikke bruk av en logo i leksikalsk illustrasjonsøyemed. Vår praksis med plassering av bilder på Commons med fri lisens, gjør imidlertid at registrerte varemerker vanskelig kan benyttes.

(16) Forholdet til personopplysningsloven

• A. Dette er egentlig utafor temaet for denne teksten, men det er nærliggende å nevne, ettersom det muligens sier noe om hva vi kan ha med i leksikonet vårt.

• B. Personopplysningsloven har definisjoner av personopplysninger og personregistre som gjør at Wikipedia utvilsomt er et personregister. Det er meldeplikt til Datatilsynet for personregistre, og det kreves konsesjon for å ha med sensitive opplysninger (blant annet om rasemessig eller etnisk bakgrunn, politisk og religiøs holdning, seksuell legning, mistanke om eller dom pga straffbare forhold, medlemskap i fagforening). Loven har imidlertid betraktelig mildere bestemmelser for personregistre som har utelukkende kunstnerisk, litterært, journalistisk eller opinionsdannende formål. Så da spørs det om Wikipedia kommer inn under noen av disse (merk ordet «utelukkende»).

• C. Personbilder er også personopplysninger, og ettersom slike bilder ofte vil si noe om «rasemessig eller etnisk bakgrunn» kan de falle inn under gruppa sensitive opplysninger. Ettersom vi lagrer bildene separat (på Commons), faller nok disse i alle fall utenom unntaket for kunstneriske etc formål.

• D. Etter loven har en registrert person rett til å få korrigert gale eller ufullstendige opplysninger. Dette er av interesse i forhold til problemet rundt å redigere i egen biografi. (Denne retten gjelder imidlertid ikke dersom vi defineres inn under kunstneriske etc formål.)

• E. Merk at personopplysningsloven har et strengt samtykkebegrep (§2, punkt 7). Samtykket skal være «frivillig, uttrykkelig og informert».

(17) Fair use

• A. Fair use er et prinsipp i amerikansk opphavsrett, som ikke gjenfinnes i norsk rett. I følge fair use kan en til en viss grad benytte verna materiale uten samtykke, dersom formålet er «criticism, comment, news reporting, teaching (including multiple copies for classroom use), scholarship, or research». Det forutsettes vanligvis at bruken er ikke-kommersiell og ikke vesentlig reduserer markedsverdien av verket, og at omfanget ikke er urimelig.

• B. Engelskspråklig Wikipedia har valgt å benytte fair use til en viss grad, mens Commons ikke gjør det, da fair use ikke innebærer en fri lisens. Denne uenigheten vises ved engelskspråklig Wikipedia har mye illustrasjoner av blant annet bok- og plateomslag. (Disse ligger da på en-wp og ikke på Commons.)

• C. Vårt Wikipedia har valgt bare å benytte materiale som ligger på Commons, og fair use-illustrasjonene kan derfor ikke brukes hos oss. Og ettersom fair use ikke er norsk rett, ville vi uansett ikke kunne benytte denne regelen på materiale som er beskytta av den norske åndsverkloven.