Hopp til innhold

Cushings sykdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cushings sykdom

Cushings sykdom eller Cushings syndrom er en gruppe symptomer som fremkommer ved dannelsen av for mye kortison og andre hormoner i organismen. Mb Cushing (Cushings sykdom) eller endogent Cushings syndrom skyldes en svulst i hypofysen (hjernevedhenget) som produserer et binyrestimulerende stoff (ACTH).[1] Det er en uvanlig tilstand som skyldes et forhøyet nivå av kortisol i blodet. Kvinner er noe mer utsatt for Cushings syndrom enn menn.[2] Symptomene til syndromet kan sees ut ifra kortisolets virkninger i kroppen:

  • Økt glukosekonstentrasjon i blodet (på grunn av økt fett- og proteinfrigjøring)
  • stresshormon gir økt adrenalineffekt
  • Immunhemming – reduserer antall hvite blodlegemer
  • Antiinflamatorisk – reduserer betennelsesmediatorene

Symptomene omfatter fedme som begrenser seg til ansiktet og selve kroppen, muskelsvekkelse, tap av kalk fra knoklene, høyt blodtrykk, tilbakeholdelse av salt og vann i kroppen, for mye sukker i kroppen og til slutt utskillelse av sukker i urinen. Pasienten får dessuten ofte krum rygg, nedsatt kjønnsfunksjon og blir hårete.

Overproduksjon av disse hormonene kan skyldes en svulst som er under utvikling i binyrene, forsterket nydannelse av vev i binyrebarken eller en svulst i hypofysen. Tilstanden kan også oppstå ved langvarig inntak av store doser kortison.

Behandlingen består i enten operativ fjerning av svulsten eller ved å fjerne den ved røntgenbehandling av svulsten eller det nydannede vevet. Tilstanden ble først observert av legen Harvey Cushing i 1932.

Symptomer

[rediger | rediger kilde]

Utseendet blir forandret, og er veldig typisk for tilstanden. Det skjer en omfordeling av fett fra ekstremitetene til kroppen, hodet og halsen. Ekstremitetene blir ytterligere tynne på grunn av muskelatrofi som også gir nedsatt kraft. Ansiktet blir rundt og rødmusset. En vektøkning skjer som skyldes både økt appetitt og en væskeretensjon, dette fører også til en blodtrykksøkning. Huden blir generelt tynnere og skjørere, ofte med store strekkmerker på magen. Sårtilhelingen blir dårligere og en får generelt en større infeksjonstendens. Osteoporose og diabetes kan også oppstå som følge av syndromet.

Cushing skyldes økt kortisol (glukokortikoideffekt), og kan oppstå av flere årsaker. Det vanligste er langvarig behandling med store doser hydrokortison eller syntetiske glukokortikoider. Svulst i hypofysen (fører til økt dannelse av kortisol i binyrebarkern) eller svulst i binyrene kan også være en årsak.

Komplikasjoner er økt infeksjonstendens, hypertensjon (høyt blodtrykk), osteoporose og diabetes.

Behandlingen kommer an på årsaken. Ved svulster er behandlingen kirurgisk. Skyldes tilstanden overdosering av kortison, må en nedtrapping av medikamentet skje.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Cushings syndrom». Norsk helseinformatikk. Arkivert fra originalen 10. juni 2012. Besøkt 19. august 2012. 
  2. ^ «Cushings syndrom». Norsk helseinformatikk. Arkivert fra originalen 10. juni 2012. Besøkt 19. august 2012.