Hopp til innhold

Forfjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forfjorden
Forfjordelva

Forfjorden er en fjord på vestsiden av Hinnøya i Vesterålen. Kommunegrensa mellom Sortland og Andøy går midt i fjorden.[1]

I dalen innafor fjorden finnes en gammel, vernet furuskog, der det eldste aldersbestemte treet er rundt 750 år. Furuskogen har gitt navn til fjorden og dalen. (Forra er det vesterålske ordet for furu.) Den indre delen av Forfjorden er også vernet som naturreservat.

Bygda Forfjord ligger på nordsiden av fjorden, i Andøy kommune. Bygda har ca. 70 innbyggere. Det er et rikt naturliv i området.

Forfjord er også navnet på en amerikansk produsent av skipsanker med røtter i Nilsen-slekta i Forfjorden.[2]

Overvintringsfangst

[rediger | rediger kilde]

Pionerene ved gjenopptakelsen av overvintringsfangsten på Spitsbergen fra slutten av 1800-tallet kom fra Forfjorden.[3]

Hans Jørgensen Furfjord fra Forfjorden var først ute. Han drev småfangst (egg- og dunsanking på sommeren) i flere sesonger før han besluttet å prøve overvintring.

Det Vesteraalske Dampskibsselskab hadde fått oppført et såkalt "turisthotell" på det stedet ytterst i Adventfjorden som senere er blitt hetende "Hotellneset". Dette ble residensen den første vinteren. Hans Jørgensen, som var blitt enkemann allerede i 1890, forpaktet bort gårdsbruket og inviterte med naboer fra begge sidene av Forfjorden.

Avtalen mellom ekspedisjonen og Vesteraalske var rimelig nok: "Hotellet er velvilligt overladt Dem til fri Afbenyttelse, mod at Dampskibselskabet forbeholder sig journalen".

Denne turen ble "historisk", ikke minst fordi to av deltakerne på ekspedisjonen hadde med ektefellene. Det ene ekteparet hadde til overmål med sin tre år gamle datter, Ragna Nisja.

Året etter, i 1900, dro Peder Nilsen av gårde med sin ekspedisjon. Peder var en av guttene på nabogården til Hans Jørgensen. Han hadde med to av de som deltok året før på Hans' overvintring. De la som de første, hovedstasjonen lenger inn i Isfjorden, i Sassenfjorden - der en ikke ukjent kar fra Svandalen og Middagsfjellet senere fant sitt tilholdssted, Hilmar Nøis - kongen av Sassen Bay. Han hadde sin første overvintring først i 1909.

Hans Jørgensen dro samme året tilbake til området vest av Adventfjorden. Denne gangen hadde han Daniel Nøis fra Nøss på samme fangstparti. Daniel Nøis og Hans Jørgensen hadde følge også på ekspedisjonen i 1905. Da var òg Haakon Aronsen fra Risøyhamn, Andreas Hansen fra Skjolde og Martin Pettersen fra Nøss med.

Oversikt over andværinger som drev overvintringsfangst på Spitsbergen i tiden 1898 til 1906.

Oppholdsstedet tilsvarer angitt hovedstasjon. Ekspedisjonsleder er nevnt først.

Adventdalen (Hotellneset, i hotellet som ble oppført i 1896) 1898–1899

Hans Jørgensen, Forfjord.

Lars Nisja, Medby (skjørbuk).

Jette Nisja, Medby.

Ragna Nisja, Medby (3 år).

Martin Pedersen, Forfjord/Liland (verkefinger, dro tilbake med ”Augusta Viktoria” 13. juli 1899).

Emil Ediassen, Roksøy.

Anna Ediassen, Roksøy (syk på høstparten 1898).


Sassendalen 1900–1901

Peder Nilsen, Forfjord.

Peder Joakim Pedersen, Forfjord. (Bror av Martin Pedersen)

Martin Pedersen, Forfjord/Liland.

Obert Jacobsen, Buksnesfjord (17 år).

Lars Nisja, Medby (meteorologiske observasjoner)


Adventdalen  (Revneset) (Hotellets kjøkken til å begynne med.) 1900–1901

Hans Jørgensen, Forfjord.

Martin Jørgensen, Forfjord.

Simon Hermansen, Skagen (16 år, lett skjørbuk).

Tilhørte samme fangstparti som det i Colesbukta (nedenfor).

         

Colesbukta (Kapp Laila) 1900–1901

Daniel Nøis, Nøss.

Karl Hermansen, Skagen.

Karl Sannan, Alsvåg (Skjørbuk, kurert med ”Citronsyremikstur”).

Tilhørte samme fangstparti som det på Revneset (ovenfor).


Nordfjorden (Kapp Wijk) 1902–1903

Peder Nilsen, Forfjord.

Ingvart Nilsen, Forfjord.

Paul Pettersen Melbøe, Buksnes. (Svoger av Peder og Ingvart).

Aldur Antonsen Trondsen, Buksnes (17 år). (Sønn av Jørgine og Anton Trondsen).


Nordfjorden (Skansebukta) 1904–1905

Peder Nilsen, Forfjord.

Hansine Nilsen, Forfjord (døde i mars 1905, begravet på Spitsbergen, se omtale nedenfor).

Simon Nilsen, Forfjord.

Mathias Nilsen, Forfjord (18 år).


Tromsø Stiftstidende skrev 28.07.04, som sitat fra Lofotposten:

”Fredag den 22de Juli afseilede Kutter Spitsbergen, Skipper Peder Nilsen af Furfjord, Dverberg i Vesteraalen, som for 3die Gang lægger Kursen for Polarlandet Spitsbergen, hvor agtes overvintret for at drive Jagt og Fiskeri. Føreren har denne Gang sin Hustru med. Mandskabet bestaar foruden af Føreren af Simon Nilsen og Mathias Nilsen, alle af Furfjord.”


Korset i Skansebukta.

Skansebukta er en liten fjordarm nordover fra Isfjorden på Spitsbergen.  På en morenehaug høyt over fjorden står et gammelt, men vakkert kors. Det har følgende innskrift: "Herunder hviler Hansine Nilsen, Furfjord, født (??) 1880, døde den 22. mars 1905". Hansine Andrea Berntine f. Henriksen, var fra Lenvik i Troms. Hun giftet seg med Peder Nilsen fra Forfjorden i 1903. Hun ble 25 år gammel. Korset som Peder laget i 1905 står der fortsatt, men inskripsjonen begynner å bli lite lesbar etter over ett hundre år. Det finnes òg fortsatt rester etter fangsthytta de bodde i. På denne tredje overvintringen hadde Peder også med brødrene Simon og Mathias. Peder dro til Amerika i 1907 og ble værende der resten av livet. Det samme gjorde Mathias. Han startet der med blant annet produksjon av skipsanker. Denne fabrikken drives nå av fjerde generasjon under navnet "Forfjord Safety Anchor Arkivert 3. april 2016 hos Wayback Machine.".


Colesbukta (Kapp Laila) 1905–1906

Hans Jørgensen, Forfjord.

Andreas Hansen, Skjolde.

Tilhørte samme fangstparti som det i Grønnfjorden (Kokerihamna), nevnt nedenfor.


Grønnfjorden (Kokerihamna) 1905–1906

Daniel Nøis, Nøss.

Håkon Aronsen, Risøyhamn.

Martin Pettersen, Nøss.

Tilhørte samme fangstparti som det i Colesbukta (Kapp Laila), nevnt ovenfor.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Forfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  2. ^ «Forfjord Supply Co.». Arkivert fra originalen 19. mai 2018. Besøkt 25. desember 2005. 
  3. ^ «Overvintringsfangst Andøy kommune». www.vesteraalen.info. Besøkt 26. februar 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]