Hans Povelsson Paus den eldre

For den yngre slektningen med samme navn, se Hans Povelsson Paus.

Hans Povelsson Paus den eldre
Født		1587 Oslo
Død		1648 Fredrikstad
Beskjeftigelse		Prest
Utdannet ved		Oslo katedralskole Københavns Universitet
Søsken		Peder Povelsson Paus
Barn		Povel Hansson Paus
Nasjonalitet		Norge

Hans Povelsson Paus den eldre (1587–1648) var en norsk prest.

Biografi

Han vokste opp i Oslo og har ved siden av sin yngre bror, prost i Øvre Telemark Peder Povelsson Paus (1590–1653), lenge vært kjent som eldste sikkert kjente stamfar til slekten Paus. Brødrenes omfattende og kostbare utdannelse og gode forbindelser viser at de utvilsomt må ha tilhørt eliten i 1500-tallets Oslo, men deres nøyaktige familiebakgrunn var lenge regnet som usikker. Ifølge S. H. Finne-Grønns bok Slekten Paus var brødrenes far etter alt å dømme borger i Oslo Povel Hansson (trolig f. ca. 1545–50). Finne-Grønn konkluderte med at «der kan ikke spores nogen annen av dette navn som overhodet kan komme i betraktning» som prestebrødrenes far. Povel Hansson er nevnt i kilder frem til 1602, og det fremgikk av samtidige kilder at han var sønn av kannik ved Mariakirken i Oslo Hans Olufsson (d. 1570), som tilhørte den kongelige kapellgeistlighet, som var forlent med prebendegodset Dillevik (Delevik) som bestod av 43 gårder og gårdparter på Østlandet, og som hadde ridders rang, den høyeste adelsrang i Norge og i regelen forbeholdt personer med en rikspolitisk rolle. Mariakirken var det kongelige kapellet i Oslo og sete for riksstyret i Norge.

Han ble student ved Københavns Universitet rundt 1607–08 under navnet Johannes Paulli[nus] Asloensis. Som hjemvendt hører ved Oslo domskole ble han valgt som første sanger av biskop Niels Clausen Senning 11. mai 1609, og sang i likhet med broren alt. I 1616 tok han baccalaurgraden ved Københavns Universitet og ble øverste hører ved domskolen i Oslo. Han ble kort etter kapellan ved Oslo domkirke. Sent i året 1622 ble han valgt til sogneprest i Fredrikstad som etterfølger etter Anders Flor, og avla sin embetsed for biskopen 22. januar 1623. Hans Paus var gift to ganger; Finne-Grønn anførte i to artikler i Norsk Personalhistorisk Tidsskrift i 1910 at hans første ektefelle «høyst sannsynlig» var datter av borgermester i Oslo Anders Nilssøn (bror av biskop Jens Nilssøn), men modifiserte dette i sin bok Slekten Paus. Hans Paus var i andre ekteskap gift med Ingeborg Lemmich (død 1696), datter av tingskriver i Onsø og senere handelsmann i Fredrikstad Hans Henningsen Lemmich; Ingeborg hadde i sitt første ekteskap vært gift med den velstående handelsmann i Fredrikstad Oluf Holck og bragte med seg en større formue.

Hans var bl.a. far til Povel Hansson Paus (1620–1658), som etter studier ved Universitetet i Franeker ble magister ved Københavns Universitet i 1649 og i 1655 sogneprest til Lier, Bragernes og Strømsø, og til Anders Hansson Paus (1622–1689), som i likhet med broren studerte ved Universitetet i Franeker og fra 1663 var sogneprest i Jevnaker. Povel Hansson Paus deltok bl.a. ved hyllingen av prins Christian i 1656 og på stendermøtet i 1657 som representant for den geistlige standen i Oslo stift. Fra Anders Hansson Paus er det bl.a. bevart en akademisk orasjon trykket på gresk ved Universitetet i Franeker i 1644, der han oppgir rikets kansler Jens Bjelke, Bjelkes svigersønn Daniel Ottesen Bildt på Hafslund, admiral Sten Willumsen Rosenvinge på Tose og biskop Oluf Boesen som velyndere av faren som bekostet hans utdannelse. Det er dedisert til disse fire samt til faren, kalt Johannes Paulinus Pausius. «Skriftet slutter med et latinsk vers til talerens pris av den samtidige, ungarske studerende Nicolaus Szoboszlai, som uttaler de stolte ord at Paus' ære vil gjenlyde så lenge verden står», skriver Finne-Grønn. Anders Hansson Paus var bl.a. farfar til trelasthandler og sagbrukseier på Ringerike Anders Hansen Paus (1691–1745), gift første gang med Annichen Larsdatter Thue (1695–1740), datter av kjøpmann i Christiania Lars Thue, og andre gang med Barbara Sophie Akeleye. Datteren fra første ekteskap Karen Paus (f. 1721) var gift med Andreas Jensen Stoltenberg (1724–1751).

I ekteskapet med Ingeborg Lemmich var Hans Paus far til premierløytnant Cornelius Hansen Paus (f. ca. 1645, d. 1682 i Orkdalen), til Karen Hansdatter Paus (f. 1646), gift med kjøpmann i Moss Jørgen Jørgensen Ovenberg (d. 1716), og til Inger Hansdatter Paus (f. ca. 1647), gift med auditør Christen Nilsen Godaker (d. 1703). Cornelius Hansen Paus var gift med Riborg Steensdatter, datter av prost i Dalerne Steen Hansen (1608–1671), og de var foreldre til Dorthe Corneliusdatter Paus (f. ca. 1670), gift med proviantforvalter Jens Lassenius (d. 1717) og mor til kaptein Lassenius Jensen von Rye (1707–1783), til Sophie Corneliusdatter Paus (f. ca. 1675, d. 1776), gift med gullsmed i Trondheim Jonas Sørensen Zelius, og til Ingeborg Corneliusdatter Paus (f. ca. 1680), gift med Arnt Brynning. Dorthe Paus har etterkommere med slektsnavn bl.a. Bernhoft, Tesdorpf, Tuxen, Castenschiold, Faye-Schjøll, Federspiel og Unsgaard, herunder den danske diplomaten Herman Anker Bernhoft. Etterslekten etter Hans Povelsson Paus er utdød i mannslinjen, men han har mange etterkommere gjennom kvinneledd.

Navn

I sin levetid ble han i tråd med tidens skikk vanligvis omtalt med fornavn og patronym, og omtales f.eks. som Johannes Paulinus (Paullinus) Asloensis [fra Oslo] under studiene ved Københavns Universitet. Som prest ble han omtalt med tiltaleformen «herr» som da ble brukt om prester og adelsmenn. Slektsnavnet Paus var imidlertid også i bruk i hans levetid, og en akademisk orasjon av sønnen Anders Hansson Paus fra 1644 omtalte faren som Johannes Paulinus Pausius.