Hopp til innhold

Hjelmhornfugl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjelmhornfugl
Hjelmhornfugl (ungfugl, hann)
Nomenklatur
Rhinoplax vigil
Forster, 1781
Synonymi
Buceros vigil
Populærnavn
hjelmhornfugl
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenBucerotiformes
FamilieHornfuglfamilien
UnderfamilieNeshornfugler
SlektRhinoplax
Økologi
Habitat: trelevende, eviggrønn
Utbredelse: Sørøst-Asia

Hjelmhornfugl (Rhinoplax vigil) er en monotypisk art i slekten Rhinoplax. Slekten inngår i underfamilien av neshornfugler (Bucerotinae), som er én av to underfamilier i hornfuglfamilien (Bucerotidae). Arten lever utelukkende i Sørøst-Asia og listes som kritisk truetIUCNs rødliste. Den står også oppført på CITES liste I, som omfatter de mest truede artene i verden.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Slektsnavnet Rhinoplax er sammensatt og følger av de to greske uttrykkene rhinos (ῥινος = nese) og plakos (πλακος = flat topp, plate eller skive).[1] Slektsnavnet beskriver altså den av og til svært butte (flate) avslutningen på hjelmen. Artsnavnet vigil følger av det latinske uttrykket vigilis og betyr vaktsom.[1]

Utstoppet eksemplar

Hjelmhornfugl er en meget stor neshornfugl som måler omkring 110–120 cm, inkludert den hvite stjerten som har spesielt lange sentrale fjær. Hannen veier cirka 3 060 g, hunnen cirka 2 610–2 840 g. Nebbet er relativt kort,men svært karakteristisk, fordi det har en enorm hjelm som strekker seg fra midten av overnebbet til langt inn på skalletaket. Fjærdrakten er hovedsakelig brun og hvit. Hannen har bar rød hud i nakkeregionen. Hjelmen er spesielt høy og butt foran, der den er gul. Øynene er mørk røde. Hunnen er mindre enn hannen og har blek turkis hud på hodet og nakken.[2]

Hjelmhornfugler er utbredt i det ekstremt sørlige Burma og fra det sørlige Thailand gjennom Malayahalvøya til Sumatra og Borneo. Arten trives i eviggrønn skog, spesielt langs foten av åser og fjellformasjoner, i høyder på opp mot 1 100 moh, sjelden også til 1 500 moh. Fuglene eter hovedsakelig frukt, spesielt fiken, men de tilbringer også mye om dagen på jakt etter smådyr, som ekorn, slanger og andre fugler. Arten jakter hovedsakelig mat i trekronene på høye trær.[2]

Lite er kjent om hekkebiologien. Hunnene kan legge både i januarmars, mai og november. Par er territoriale, og det er kjent at fuglene kan ha territoriale luftkamper med hjelmstanging. Redet bygges i et naturlig hulrom i et høyt tre, og inngangen forsegles med leire og matrester. Bunnen av redet fôres med treflis. Hunnen legger 1–2 egg, men bare ett avkom når flygedyktig alder. Hannen mater hunnen mens hun ruger, med mat som gulpes opp. Større bytter blir imidlertid bragt dit i nebbet. Inkubasjonstiden og tiden til flygedyktig alder er ikke kjent.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  2. ^ a b c Kemp, A.C., Sharpe, C.J. & Boesman, P. (2017). Helmeted Hornbill (Rhinoplax vigil). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]