Hopp til innhold

Måkefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Måkefamilien
Gråmåke (Larus argentatus)
Nomenklatur
Laridae
Vigors, 1825
Populærnavn
måkefamilien,
måsefamilien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
UnderordenMåkefugler
Økologi
Antall arter: 101–103
Habitat: kystbundne og pelagisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Måkefamilien eller måsefamilien (Laridae) er én av fem familier i delgruppen måkefugler (Lari), som er én av fem underordener i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Familien teller cirka 101–103 arter (med omkring 200 taxa), litt avhengig av hvilken inndeling som følges. Familien deles videre inn i fem underfamilier og et antall slekter.[1] Et fåtall arter fra to av underfamiliene opptrer i Norge, men alle hekker ikke nødvendigvis her.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
Svartbak (Larus marinus) i flukt over kystnære havområder.

Det vitenskapelige navnet på denne familien (Laridae) stammer fra beskrivelsen av typearten for slekten Larus, svartbak (L. marinus), og følger av det greske ordet laros (λαρος), som betyr glupsk.[2] Typearten ble opprinnelig beskrevet av den svenske naturforskeren og legen Carl von Linné (Linnaeus) i 1758.[2]

Det vitenskapelige familienavnet regnes i de fleste tilfeller som introdusert av den irsk ornitologen Nicholas Aylward Vigors i 1825,[3] selv om noen også har kreditert den amerikanske naturforskeren Constantine Samuel Rafinesque i 1815 for det.[4]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Måkefamilien inkluderer nå også terner (Sterninae) og saksenebber (Rynchopinae),[1] to grupper som tidligere ble regnet som selvstendige familier; ternefamilien (Sternidae)[5] og saksenebbfamilien (Rynchopidae)[6]. Den nye inndelingen følger Illustrated Checklist of the Birds of the World i henhold til del Hoyo & Collar (2014).[7] Inndelingen av underfamilier regnes imidlertid ikke som avklart.[8]

Siden mange av artene, spesielt delgruppen måker (Larinae), er omdiskuterte med hensyn til sin status og hvilke taxa som inngår, må framtidige endringer påregnes. Antallet arter vil imidlertid trolig heller stige enn synke.

Måkefamilien består av relativt små til ganske store (omkring 20–79 cm lange) kystbundne- og pelagisk overflatebeitende sjøfugler, men flere hekker også langt inn i innlandet, der de beiter på innsjøer og i elvesystemer. I så måte hekker for eksempel kasakhmåke (Larus fuscus barabensis), en underart av sildemåka (L. fuscus), på de sentralasiatiske steppene i Kasakhstan.

Fuglene som inngår i denne familien har typisk lange og relativt smale vinger i forhold til kroppen, og fra spinkle til kraftige nebb, samt føtter med svømmehud mellom tærne og en generelt avrundet stjert. De er svært dyktige flygere og gode svømmere, med en ofte svært vokal atferd. Artene har ofte ei fjærdrakt som er hvit på undersiden og fra blekgrå til sort på oversiden, samt ofte sorte eller hvite markeringer (trim eller mindre flekker) på vingene. Noen arter får mørk (ofte sort) hette i hekketiden. De fleste artene er dessuten trekkfugler.[1]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingene under viser tre alternativer for måkefamilien. Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[9][10] Norske navn i parentes er eventuelt uoffisielle midlertidige beskrivelser.

Birds of the World[8]
(Cornell Lab of Ornithology)
Taxonomy in Flux[11]
(i privat eie)
HBW Alive[1]
(BirdLife International og Lynx Edicions)
Treliste
Treliste
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2018). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52249 on 18 February 2018).
  2. ^ a b Jobling, J. A. (2018). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2018). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).
  3. ^ Murariu, D. (2010). Systematic list of the Romanian vertebrate fauna. Travaux du Muséum National d'Histoire Naturelle" Grigore Antipa", 53(1), 377-411. DOI:10.2478/v10191-010-0028-1.
  4. ^ Bock, W. J. (1994). History and nomenclature of avian family-group names. Bulletin of the AMNH; no. 222. http://hdl.handle.net/2246/830
  5. ^ Gochfeld, M., Burger, J. & Bonan, A. (2018). Terns (Sternidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52250 on 13 July 2018).
  6. ^ Zusi, R.L. & Bonan, A. (2018). Skimmers (Rynchopidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52251 on 13 July 2018).
  7. ^ del Hoyo, Josep, & Collar, Nigel J. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, pub. July 2014. ID:ILCHK01 ISBN 978-84-96553-94-1
  8. ^ a b Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Gulls, Terns, and Skimmers (Laridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.larida1.01
  9. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  10. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  11. ^ John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]