Hopp til innhold

Middelhavet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Middelhavet
Satellittbilde, fra NASA World Wind, bearbeidet av Eric Gaba
Land
TypeInnhav
Areal 2 499 350 km²[1]
Lengde 3 900 km(maks)[1]
Bredde 1 600 km(maks)[1]
Dybde5 267 m (maks)[2]
1 500 m (snitt)[2]
Volum3 750 000 km³ 
SalinitetCa. 38  [3]
TilløpStørste elver: Nilen, Po, Rhône, Ebro
InnløpDardanellene, Gibraltarstredet, Suezkanalen
UtløpFordampning
SkillerEuropa og Afrika
ForbinderSvartehavet og Atlanterhavet
ØyerCa. 3 300. Største øyer: Kypros, Kreta, Evvia, Sicilia, Sardinia, Korsika, Mallorca
Del avNord-Atlanteren, Middelhavsområdet
Kart
Middelhavet
38°N 17°Ø

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca. 2,5 millioner km². Middelhavet er knyttet til Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet, til Svartehavet gjennom Bosporos og til Rødehavet gjennom Suezkanalen.

Det var en av hovedferdselsårene i antikken, og gjorde handel og kulturell utveksling mulig mellom de forskjellige folkeslagene i regionen: Egyptere, grekere, romere og kulturene i Midtøsten (arabere/persere/semitter).

Navnet Middelhavet kommer fra det tyske Mittelmeer, «havet i midten». Dette er samme betydning som blir brukt i hebraiske «ha-Yam ha-Tichon» (הים התיכון).

Middelhavet har vært kjent under et antall alternative navn gjennom historien. Det var for eksempel ofte kalt Mare Nostrum (latin: vårt hav) av romerne. Bibelen henviser til det som det store hav eller det vestlige hav. Engelsk har hentet sitt Mediterranean Sea fra det latinske mediterraneus, der medius betyr «midten» og terra betyr «land». Fritt oversatt blir da betydningen «i midten av landene». Tyrkisk kaller det Akdeniz, «det hvite hav», mens det arabiske Al-BaHr Al-Abiad Al-Muttawasit (البحر الأبيض المتوسط) betyr «det midtre hvite hav».

Middelhavet er forbundet til Atlanterhavet gjennom Gibraltarstredet i vest og til Marmarahavet og Svartehavet gjennom henholdsvis Dardanellene og Bosporos i øst. Marmarasjøen regnes ofte som del av Middelhavet, mens Svartehavet ikke regnes med. Den menneskeskapte Suezkanalen i sørøst forbinder Middelhavet med Rødehavet.

Tidevann er svært begrenset i Middelhavet på grunn av den smale forbindelsen med Atlanterhavet.

Klimaet i regionen består hovedsakelig av våte vintre og varme, tørre somre. Spesielle avlinger for regionen er oliven, grapefrukt, appelsiner, mandariner og kork. Regionen har en lang sivilisasjonshistorie der blant andre Mykene, Karthago og Romerriket var sentrale sivilisasjoner.

Større øyer

[rediger | rediger kilde]
De to største øyene i Middelhavet Sicilia og Sardinia

Utdypende artikkel: Liste over øyer i Middelhavet

Land Øy Areal km² Folketall Største by
Italia Sicilia 25 460 5 048 995 Palermo
Italia Sardinia 24 100 1 672 804 Cagliari
Kypros Kypros 9 251 1 088 503 Nikosia
Frankrike Korsika 8 680 299 209 Ajaccio
Hellas Kreta 8 336 623 666 Heraklion
Hellas Euboia 3 655 218 000 Khalkis
Spania Mallorca 3 640 869 067 Palma
Hellas Lesbos 1 632 90 643 Mytilene
Hellas Rhodos 1 400 117 007 Rhodos
Hellas Khíos 842 51 936 Khíos
Hellas Kefalinia 781 37 000 Argostoli
Spania Menorca 694 87 000 Mahón
Hellas Korfu 592 108 000 Korfu
Spania Ibiza 577 111 000 Ibiza
Tunisia Djerba 523 60 000 Houmt Souk
Hellas Lemnos 476 18 000 Myrina
Hellas Samos 476 34 000 Vathy
Hellas Naxos 428 18 000 Naxos
Hellas Zakynthos 406 39 000 Zakynthos
Kroatia Cres 406 3 200 Cres
Kroatia Krk 406 17 900 Krk
Kroatia Brač 395 14 000 Supetar
Hellas Andros 380 10 000 Andros
Hellas Thasos 379 13 800 Thasos
Hellas Lefkada 303 20 800 Lefkada
Hellas Kárpathos 301 6 500 Kárpathos
Kroatia Hvar 300 11 100 Hvar
Hellas Kos 290 31 000 Kos
Kroatia Pag 285 8 400 Pag
Tyrkia Gökçeada 279 8 900 Çinarli
Hellas Kythira 278 3 350 Kythira
Kroatia Korčula 276 16 200 Korčula
Hellas Ikaria 255 8 300 Agios Kirykos
Malta Malta 246 373 000 Valletta
Italia Elba 224 31 500 Portoferraio
Tyrkia Marmara 117 8 000 Marmara
Hellas Salamis 95 38 000 Salamina
Malta Gozo 67 31 000 Victoria
Italia Ischia 46 60 000 Ischia

Land og territorier med kystlinje

[rediger | rediger kilde]

De 21 selvstendige statene som i dag har kystlinje til Middelhavet er:

Flere andre territorier har også kystlinje til havet. Disse er (fra vest til øst):

Inndeling av havet

[rediger | rediger kilde]
Utsikten over Gibraltarstredet

Middelhavet er delt opp i et antall mindre havområder (fra vest til øst):

Foruten havområdene finnes det også et stort antall bukter og sund omkring Middelhavet, bl.a.:

Middelhavets geologi er kompleks og involverer oppbruddet og senere kollisjonen mellom den afrikanske og eurasiske plate. Senere oppstod den messiniske salinitetskrisen sent i miocen-perioden da Middelhavet tørket ut.

Middelhavet har en gjennomsnittlig dybde på 1 500 m og det dypeste målte punktet er 5 267 m i Kalypsodypet i Det joniske hav. Kystlinjen er på 46 000 km. En grunn undersjøisk fjellrekke (Siciliastredet) mellom øya Sicilia og kysten til Tunisia deler sjøen inn i to regioner (som igjen deles i underregioner), det vestlige Middelhavet og det østlige Middelhavet. Det vestlige dekker et område på rundt 850 000 km² og det østlige dekker 1 650 000 km².

I de siste århundrene har menneskeheten gjort mye som har endret Middelhavets geologi. Bygninger har blitt bygget langs kystlinjene, utgravninger og omledede erosjonsmønster. Mange forurensende båter reiser over havet og forstyrrer balansen av de naturlige kjemiske sammensetningene i regionen. Strender har blitt feilbehandlet, og overbruk av sjøens naturressurser fortsetter å være et problem. Dette misbruket fortsetter å akselerere. Den faktiske geografien har også blitt forandret gjennom bygging av demninger og kanaler.

En antok tidligere at Middelhavet var restene av Tethyshavet. Det er nå anslått til å være et strukturelt yngre havbasseng kjent som neotethys. Neotethys ble dannet i den sene trias og tidlige jura-kløften av de afrikanske og eurasiske platene.

Et resultat av opptørkingen av havet under den messinianske saltholdighetskrisen, var at det marine livet i Middelhavet hovedsakelig kommer fra Atlanterhavet. Nord-Atlanteren er betydelig kaldere og næringsrikere enn Middelhavet, og det marine livet i Middelhavet måtte tilpasse seg dets forskjellige forhold i de fem millioner årene etter at bassenget ble fylt på nytt.

Åpningen av Suezkanalen i 1869 skapte den første saltvannspassajen mellom Middelhavet og Rødehavet. Rødehavet ligger noe høyere enn det østlige Middelhavet, derfor fungerer kanalen som en saltvannsvei som tømmer vann fra Rødehavet inn i Middelhavet. Bittersjøene, som er svært salt naturlige innsjøer som er del av kanalen, blokkerte migrasjonen av arter i Rødehavet til Middelhavet i mange tiår, men ettersom saltholdigheten gradvis har blitt utjevnet med Rødehavet, ble barrieren for migrasjon fjernet. Dette førte til at planter og dyr fra Rødehavet har begynt å kolonisere det østlige Middelhavet. Rødehavet er jevnt over saltere og næringsfattigere enn Atlanterhavet, derfor hadde artene fra Rødehavet en fordel overfor de atlantiske artene i Middelhavet. Byggingen av Aswandammen over Nilen i 1960-årene reduserte tilførselen av ferskvann og næringsrik slam fra Nilen til det østlige Middelhavet, noe som har gjort forholdene der enda mer likt forholdene i Rødehavet. Denne utskiftningen av arter er kjent som Lessepsmigrasjonen etter Ferdinand de Lesseps, ingeniøren som ledet byggingen av kanalen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Mediterranean Sea Encyclopedia.com
  2. ^ Mediterranean Sea Facts sciencestruck.com
  3. ^ Ocean Salinity sciencelearn.org.nz

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]