Hopp til innhold

Struves meridianbue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Struves meridianbue
   UNESCOs verdensarv   
Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest
LandNorges flagg Norge
Sveriges flagg Sverige
Finlands flagg Finland
Estlands flagg Estland
Latvias flagg Latvia
Litauens flagg Litauen
Russlands flagg Russland
Belarus’ flagg Belarus
Moldovas flagg Moldova
Ukrainas flagg Ukraina
Innskrevet2005
Kriterium KULTUR II, III, IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Norden
ReferanseUNESCO nr. 1187

Struves meridianbue var astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves prosjekt for nøyaktig å bestemme jordens form og størrelse. Christopher Hansteen (Norge) og Nils Haqvin Selander (Sverige) bisto Struve fra 1845 til avslutningen i 1855. Arbeidet besto i å måle vinkler i et stort antall målepunkter (trigonometriske punkter), etablere 10 basiser for å få inn skala og beregne posisjoner i 13 målepunkter ved astronomiske observasjoner mot stjerner.

Målingene pågikk over 40 år. Det var et viktig vitenskapelig arbeid, og 34 av de opprinnelige målepunktene er i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Oppmålingen

[rediger | rediger kilde]
Friedrich Georg Wilhelm von Struve (1793–1864)

Oppmålingen omfattet trianguleringspunkter på 265 steder i tre land, Norge, Sverige og Russland (i dag ti land). Arbeidet startet i 1816 og ble ferdig 40 år senere, i 1855.

Punktene ligger langs en 282 mil lang bue som strekker seg fra Fuglenes i Norge (70º 40’11 N, 22º30 Ø), over Norrbottens län i Sverige, gjennom Finland, en russisk øy i Finskebukta, ned gjennom Estland, Latvia og Litauen og videre inn i Belarus og Moldova for å slutte i Izmail (45º 20 03 N, 30º Ø) ved Svartehavet i Ukraina.

Resultatet ble den første nøyaktige målingen av en stor del av en meridian. Dette gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse og var et viktig steg i forskningen om jorden og for konstruksjon av kart. Samarbeidet om Struves meridianbue ble et eksempel på internasjonalt vitenskapelig samarbeid. I dag benyttes GPS for tilsvarende formål (landmåling, kartproduksjon).

Oversiktskart for Struves meridianbue

En del av verdensarven

[rediger | rediger kilde]

Den 15. juli 2005 ble 34 av de opprinnelige målepunktene erklært av UNESCO å tilhøre verdensarven. Alle de nevnte punktene har en eller annen markering; et hull i fjellet, en jernbolt, ei steinrøys eller en obelisk. Oppføringa oppfyller de kulturelle kriteriene II, III og VI.[1]

Målepunktene som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste

[rediger | rediger kilde]
  • Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest. Representerer det nordligste målepunkt og var en av 13 steder hvor det ble foretatt astronomiske observasjoner.
  • Fjelltoppen Lille-Raipas (Unna Ráipásaš) i Alta. Representerer ekspansjonsnettet ut fra Alta basis, som gjorde at de fikk en målestokk inn i målingen av vinkler, slik at man senere kunne beregne den faktiske lengde mellom målepunktene.
  • Fjelltoppen Luvddiidčohkka (Lodiken) i Kautokeino. Representerer møtet mellom ekspansjonsnettet og hovedmålepunktene i trianguleringen.
  • Fjelltoppen Muvravárri (Bealjášvárri) i Kautokeino. Representerer punktet hvor meridianbuenettet går ut av Norge og inn i Finland.
  • Rudy (Rudi) i Rudi
  • Katerinowka (49°33'57"N 26°45'21"E)
  • Felschtin (Felschtin) i Hvardiiske
  • Baranowka (Baranowka) i Baranivka
  • Staro-Nekrassowka (Stara Nekrasivka) i Nekrasivka

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]