Hopp til innhold

Tsjetsjenia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tsjetsjenia
Чеченская Республика / Tsjetsjenskaja Respublika (ru)
Нохчийн Республика / Noxçijn Respublika (ce)

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandRusslands flagg Russland
Føderal kretsDen nordkaukasiske FK
Økonomisk regionNordkaukasus
StatusRepublikk
Grunnlagt9. januar 1993
HovedstadGroznyj
TidssoneUTC+03.00
Retningsnummer871
Areal
 – Totalt
rangert som nr. 76
15 647 km²
Befolkning
 – Totalt
rangert som nr. 33
1 436 981 (2018 (estimat))
Bef.tetthet92,36 innb./km²
Offisielle språkRussisk og tsjetsjensk
Grunnlagt10. januar 1993
Nasjonaldag6. september
NettsideNettside
Politikk
OverhodeRamzan Kadyrov
Beliggenhet
Tsjetsjenia i Russland
Tsjetsjenia i Russland
Kart
Tsjetsjenia
43°24′00″N 45°43′00″Ø

Kart over Tsjetsjenia

Republikken Tsjetsjenia[a] er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus.

Tsjetsjenia ligger i nordskråningen til den store Kaukasus-fjellkjeden, og på den tilliggende tsjetsjenske sletten og lavlandet på nordsiden av elven Terek. Klimaet er temperert kontinentalt. Årlig nedbør varierer mellom 300 og 1000 mm.

Republikken grenser til Georgia og de russiske enhetene Dagestan, Ingusjetia, Nord-Ossetia og Stavropol.

Administrativ oppdeling er 14 distrikter, fem byer og fire tettsteder. De fem byene er

  • Groznyj (Грозный) (hovedstad) 210 720 innbyggere (2002)
  • Urus-Martan (Урус-Мартан) 55 000 innbyggere (estimert for 2005)
  • Sjali (Шали) 40 356 innbyggere (2002)
  • Gudermes (Гудермес) 33 756 innbyggere (2002)
  • Argun (Аргун) 25 698 innbyggere (2002)
  • 800 år f.Kr.: Tsjetsjenernes forfedre, Noxchi-folket, levde på steppene, men reiste opp i fjellene i det som er dagens Ingusjetia og Tsjetsjenia og jaget bort skyterne.
  • 1200–1400: Angrep og invasjoner fra Tatarer og Timur Lenk med flere.
  • ca. 1800: Nakhcho-folket ble delt i ingusjeter og tsjetsjenere
  • 1817–64Kaukasuskrigene: Russerne kjempet for kontroll over Kaukasus, Tsjetsjenia ble overvunnet etter at motstandshelten Imam Sjamil ble tatt til fange 1859. I 1865 startet deportasjonen av mange tsjetsjenere til Tyrkia.
  • 1917Kaukasisk føderasjon: De kaukasiske statene benyttet sjansen mens Russland lå nede etter revolusjonen til å danne en uavhengig «kaukasisk føderasjon» i september 1917, grunnet intern uenighet og krig mot Tyrkia oppløses føderasjonen i april 1918. Senere ble regionen erobret av Den røde armé og et sovjetlignende system ble etablert.
  • 1944– : Den ingusjetiske og tsjetsjenske befolkningen ble deportert til Sentral-Asia etter at sovjetiske sentralmyndigheter beskyldte dem for å ha samarbeidet med tyskerne. Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken ble oppløst og delt mellom Dagestan, Nord-Ossetia og Georgia.
  • 1957– : Etter Stalins død ble republikken gjenopprettet, og de deporterte returnerte til hjemlandet. De måtte kjøpe tilbake eiendommene sine fra de nye beboerne.
  • 1991–1994: Sovjetunionen ble oppløst, og høsten 1991 ble også Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken oppløst. Tsjetsjenske ledere ledet av Dzjokhar Dudajev erklærte uavhengighet og opprettet den tsjetsjenske republikken Itsjkeria. Deler av det gamle maktapparatet og islamske ledere gikk imot, og det brøt ut borgerkrig. I 1994 støttet de russiske myndighetene et mislykket kuppforsøk mot Dudajev.
  • 1994–1996: – Den første tsjetsjenske krig: Russiske styrker angrep Tsjetsjenia, og var i hovedstaden Groznyj i november 1994. Tsjetsjenske motstandsstyrker drev effektiv geriljakrig fra fjellene, og en demoralisert russisk hær trakk seg ut våren 1996 etter å ha undertegnet en fredsavtale. Avtalen gav tsjetsjenerne omfattende selvstyre, men ikke full uavhengighet. Tsjetsjenia hadde uavhengighet i sikte, men omstendighetene som fulgte hindret dette. Lederen av de sterkeste motstandsgruppene i Tsjetsjenia, Basajev, angrep Dagestan uten tillatelse fra president Aslan Maskhadov. På grunn av dette fikk Russland et påskudd for å innlede en ny krig mot Tsjetsjenia.
  • 1999–2002Den andre tsjetsjenske krig: I august 1999 angrep tsjetsjenske grupper ledet av Sjamil Basajev landsbyer i Dagestan, og litt senere startet en serie med terrorbombinger mot boligblokker rundt om i Russland. Dette fikk president Vladimir Putin til å beordre russiske styrker inn i Tsjetsjenia, og i 2002 kunne føderale myndigheter sette inn lojale styresmakter i Groznyj.
  • 2003– : Etter at russerne tok over kontrollen over kontorene i Groznyj, har det vært få regulære trefninger. Separatistene har gått over til å bruke geriljataktikk og terrorangrep.
Type nummerering
  1. ^ tsjetsjensk: Нохчийн Республика; russisk: Чече́нская Респу́блика

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Arkady Babchenko: One Soldier's War in Chechnya, Portobello Books, 2007

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]