Hopp til innhold

Vespoidea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vespoidea
Geithams (stikkevepser)
Nomenklatur
Vespoidea
Populærnavn
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
GruppeBroddvepser
Økologi
Antall arter: 25 000
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Vespoidea (uttales «vespå-íde-a») er en overfamilie av broddvepsene. Gruppens mest kjente representanter er vepsefamilien (som man oftest mener med «veps» i dagligtalen) og maur. Hunnene hos disse vepsene har vanligvis en velutviklet giftbrodd (unntatt hos en del maur) og kan gi smertefulle stikk. De annonserer ofte at de er giftige ved gule og svart advarselsfarger. Siden giftbrodden er et omdannet eggleggingsør, mangler den hos hannene.

Små til store (opptil 80 mm hos noen veivepser), vanligvis kraftig bygde vepser. Antennene er forholdsvis lange, sylindriske eller knebøyde (sistnevnte bare hos maur). Hos familiene Bradynobaenidae, maur, maurvepser og Tiphiidae er det vanlig at hannene har vinger, hunnene er vingeløse. Vingene, om de finnes, er nokså smale med markert årenett.

Disse vepsene er stort sett rovdyr eller parasitoider, unntatt en del maur som lever av frø eller sopp som de dyrker. Hunnen fanger gjerne et passende bytte og lammer det med et stikk fra giftbrodden. Hun plasserer det så i et passende reir og legger et egg på det. Maur og mange stikkvepser er sosiale insekter som danner store samfunn der bare enkelte hunner (dronninger) formerer seg, med felles yngelpleie. Mange av familiene har spesialisert seg på noen grupper av byttedyr: veivepser angriper edderkopper, Rhopalosomatidae har spesialisert seg på valseedderkopper, dolkvepser og Tiphiidae har larver som spiser billelarver, mens maurvepser og Sapygidae snylter på solitære bier. Hos maur finner man et svært spenn av ulike levesett, men felles for alle er at de lever i samfunn.

Artsrike grupper

[rediger | rediger kilde]

Den dominerende gruppen, både når det gjelder tallet på arter og på individer, er maurene, med minst 12 000 kjente arter. Man kjenner også flere tusen arter av maurvepser, veivepser og stikkvepser. Bradynobaenidae, dolkvepser og Tiphiidae har noen hundre arter hver, de øvrige familiene er ganske artsfattige. Også i Norge dominerer maurene og veivepsene, vi har også en del arter av stikkvepser. De andre familiene er nesten ikke representert hos oss, men tre arter av Sapygidae og én hver av dolkvepser og Tiphiidae er kjent fra Norge.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Familiene Scoliidae og Tiphiidae blir noen ganger ført til en egen overfamilie, Scolioidea

Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]