Hopp til innhold

Winglet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et fly fra Norwegian med winglet

Winglets er navnet på de oppovergående, aerodynamiske finnene, som sitter på enden av hovedvingen på enkelte moderne passasjerfly og seilfly. Man designer vingene med winglets for å få en bedre ytelse (for eksempel drivstofføkonomi), da de gir mere aerodynamisk løft til den ytterste delen av vingen, i tillegg til at de hjelper til å redusere luftmotstanden ved å redusere virvelstrømmer av luft bak den ytterste delen av vingen. Fabrikantene hevder at winglets reduserer drivstofforbruket med inntil 4% for lengre flyvninger. På korte flyvninger vil vingenes økte vekt medføre en lavere gevinst.

Man deler normalt winglets inn i tre hovedtyper:

  • Blended winglets som er en forlengelse av vingens form.
  • Raked wingtips som er en winglet som horisontalt gir vingetippen større areal og mindre «drag».
  • Wingtip fences som er en vertikal winglettype som rekker like mye opp på både over og undersiden av vingen. Brukes hos blant annet Airbus.

Utbredte flytyper med markante winglets

[rediger | rediger kilde]

Blended winglets i praksis

[rediger | rediger kilde]

Reduksjonen i drivstofforbruk og CO2-utslipp er beregnet til mellom 2,5 % for Boeing 737-800 og 4,4 % for 767-300ER.[1] Virkningen skal være størst når flyene holder marsjfart[2]. Winglets hevdes å gi mindre støy, og at støysonene ved flyplassene kan redusere med opptil 6,5 % ved avgang.[3] Støymålinger viser at resultatet på ingen måte er entydig, og at 737-800 både med og uten winglets støyer mer enn den jevnstore Airbus A320.[4] Både gamle og nye fly kan utstyres med winglets.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ William Freitag og E. Terry Schulze 2009: Blended Winglets Improve Performance; www.boeing.com/commercial/aeromagazine.
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juli 2010. Besøkt 19. februar 2011. 
  3. ^ William Freitag og E. Terry Schulze 2009: Blended Winglets Improve Performance; www.boeing.com/commercial/aeromagazine.
  4. ^ Henning Arps, Andreas Hermann m.fl., 2006: Verschärfung der Lärmgrenzwerte von zivilen Strahlflugzeugen unter besonderer Berücksichtigung des Zusammenhangs zwischen den Lärm- und Schadstoffemissionen von Strahltriebwerken (FKZ 202 54 131) - Endbericht - Darmstadt, August 2006; «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. februar 2013. Besøkt 31. desember 2012.