Hopp til innhold

hallo

Fra Wiktionary
Se også: halló

Norsk

[rediger]

Interjeksjon

[rediger]

hallo (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. hilsen når man møter eller snakker til noen; med «hallo» blir et ønske om oppmerksomhet uttrykt

Merknad

[rediger]

På mange språk brukes «hallo» eller liknende ord for eksempel i telefonen, selv om det ofte ikke er den vanligste hilsenen på det språket. I Russland sier man for eksempel «алло» (alló) og i Thailand «haloo».

Oversettelser

[rediger]

Substantiv

[rediger]

hallo n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tilfelle av at noen sier «hallo»
    Utover et hallo i trappen eller på vei ut nå og da hadde vi aldri kontakt med naboene.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hallo halloet halloer halloene (bokmål/riksmål)
hallo halloet hallo halloa (bokmål/riksmål)
eit hallo halloet hallo halloa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Afrikaans

[rediger]

Interjeksjon

[rediger]

hallo

  1. hei, hallo

Uttale

[rediger]

IPA: /hɑloː/


Spansk

[rediger]

Verb

[rediger]

hallo

  1. bøyningsform av hallar