Hopp til innhold

mine

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

mine m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. uttrykk, spesielt ansiktsyttrykk, som viser en persons sinnstemning e.l. - gjerne i en bestemt situasjon
    Barnet så med forventningsfull mine på det pyntede juletreet.
    Han gjorde ikke mine til å reise seg da en dame med krykker kom på bussen.
  2. våpen; eksplosiver som utløses av en tredjepart, ikke av den som har plassert dem
  3. for gruvedrift etc.; sted med mye av et metall; en åre

Faste uttrykk

[rediger]

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mine mina miner minene (bokmål/nynorsk)
mine minen miner minene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Pronomen

[rediger]

mine

  1. eieform av meg (flertall av min / mi / mitt)

Referanser

[rediger]



Dansk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

mine c

  1. mine, uttrykk
  2. mine (våpen)
  3. gruve

Synonymer

[rediger]

Pronomen

[rediger]

mine

  1. Flertall av min.



Engelsk

[rediger]

Pronomen

[rediger]

mine

  1. min

Etymologi

[rediger]
Fra gammelengelsk mīn.

Substantiv

[rediger]

mine (flertall: mines)

  1. mine (våpen)
  2. mine (stor forekomst av et metall)
  3. gruve

Verb

[rediger]

mine (tredje person entall presens mines, presens partisipp mining, preteritum og perfektum partisipp mined)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Avledede termer

[rediger]

Uttale

[rediger]
enPR: mīn, IPA: /maɪn/
Lyd (US)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
  • Lyd: se også referanser.

Referanser

[rediger]
  • Cambridge Dictionary [1]

Rumensk

[rediger]

Pronomen

[rediger]

mine

  1. meg