Faktaboks

Offisielt navn
al-Jumhuriyah al-Jazairiyah, ad-Dimuqratiyah ash-Shabiyah
Norsk navn
Den demokratiske folkerepublikk Algerie
Uttale

alsjerˈiː

Hovedstad
Alger
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Abdelmadjid Tebboune
Statsminister
Nadir Larbaoui
Landareal
2 381 741 km²
Totalareal
2 381 740 km²
Innbyggertall
44,2 millioner (nasjonalt estimat, 2020)
Offisielt/offisielle språk
Arabisk og tamazight (berberspråk)
Andre språk

Fransk, algerisk-arabisk

Religion
Islam
Nasjonaldag
1. november
Mål og vekt
Det metriske systemet
Valuta
Dinar à 100 centimes
Nasjonalsang
«Qassaman» («min ed») av Moufdi Zakaria
Flagg
Riksvåpen
Algerie, plassering
Algerie (mørkegrønt) ligger i Afrika (lysegrønt).
Algerie, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Algerie med naboland rundt, kart
Algerie og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Algerie er en republikk i Nord-Afrika. Landet grenser i vest til Marokko, til Mauritania og Mali i sørvest, Niger i sørøst, og Libya og Tunisia i øst; til Middelhavet langs en kystlinje på 998 kilometer i nord.

Algerie er Afrikas største land i utstrekning, men de sørlige fire femdeler av landet er ørken (Sahara) og både bosetning og økonomisk liv er konsentrert til den nordlige kyst- og fjellsonen. Offisielt språk er arabisk, tamazigh er blitt anerkjent som nasjonalt språk, og fransk er utbredt.

Algeries eldre historie er særlig knyttet til romersk herredømme over områder som da var bebodd av berbere (amazigh). Senere innvandring av arabere østfra førte til en arabisering og islamisering som har vedvart. Etter tre hundreår med selvstyre under osmansk herredømme ble Algerie i 1830 inntatt av Frankrike, som gradvis tok kontroll med området som i dag utgjør den moderne statsdannelsen. Algerie ble selvstendig etter frigjøringskrig i 1962, og var åsted for borgerkrig på 1990-tallet. Islam er statsreligion.

Navnet Algerie er tatt fra byen Alger, som igjen stammer fra det arabiske al-Jazair, som betyr øyene, og viser til fire øyer utenfor byen, som senere er blitt en del av fastlandet.

Algeries nasjonalsang er Qassaman bin nazilat Il-mahiqat (Vi sverger ved lynet som ødelegger).

Geografi og miljø

Algerie

Algerie

Av /KF-arkiv ※.

Det aller meste av landet består av ørkenen Sahara. Totalt er ca. 20 prosent av Sahara sandørken. Ellers består ørkenen i stor grad av grus og stein.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Algerie er Afrikas største, og verdens tiende største land, målt i areal. Landet består av to naturgeografiske hovedregioner: kyst- og fjellsonen Tell i nord og Sahara i sør. En smal, usammenhengende kystslette skiller Atlasfjellene fra Middelhavet. Fjellene når sine største høyder i Kabylia med topper nær 2000 meter over havet, og inkluderer Chelif Oued, landets lengste elv. Sør for Atlasfjellene ligger Sahara, med Aurès- og Ahaggar-massivene. Langt den største delen av befolkningen bor i kystsonen, med dens middelhavsklima.

Algeries natur – med vegetasjon og dyreliv – varierer sterkt fra kyststripen og til ørkenen. Skog dekker bare cirka to prosent av arealet, og finnes i kystsonen. Tidligere skoger er hogd ned og erstattet av busklandskap. I ørkenen finnes mest hardføre busker og gress.

I nord finnes flere typer ville dyr, inklusive berberapen, flere arter rev og gullsjakal. Dorcas- og atlasgaselle finnes i halvørken, mankesau i høytliggende ørkenstrøk, der det også er hyener og sjakaler. Fuglelivet er rikt, og inkluderer overvintrende trekkfugler.

Folk og samfunn

Algerisk tuareg i Ahaggar
Tuaregene, et berbisk nomadefolk, er en etnisk minoritet i Algerie. De fleste holder til i Ahaggar.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Algerie er tynt befolket, med størst befolkningstetthet i og rundt de store byene ved kysten, særlig Alger, Oran og Constantine. Om lag 95 prosent av befolkningen er bosatt på de nordligste 10–12 prosent av arealet. I Sahara er bare oasene bebodd. Folketilveksten er høy og befolkningen ung: 28 prosent er under 15 år; 46 prosent under 25 år. Om lag 1,5 millioner algeriere lever fortsatt helt eller delvis som nomader. Praktisk talt hele befolkningen er muslimer (sunnier), med små kristne og jødiske minoriteter.

Cirka 70 prosent av befolkningen er arabere og rundt 30 prosent berbere (amazigh). Den tidligere store europeiske befolkningsgruppen har i all hovedsak forlatt landet. De fleste berberne – landets opprinnelige befolkning– lever i Kabylia i nord og i Ahaggar i sør (nomadiske tuareger). De fleste algeriske arabere er av berberherkomst. Det er også en betydelig minoritet av algeriere av tyrkisk herkomst – fra tiden under osmansk styre. Flere millioner algeriere lever i utlandet som gjestearbeidere, de fleste i Frankrike.

Stat og politikk

Fra Constantine, Algeries tredje største by. Den eldste bydelen er nesten helt omgitt av et dypt gjel. Broen Sidi M'Cid, en 164 m lang suspensjonsbro fra 1912, fører over kløften som her er 175 m dyp.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Algerie som statsdannelse ble til som følge av fransk kolonistyre fra 1830. Før dette var deler av den senere staten blitt samlet under osmansk styre. Den demokratiske folkerepublikken Algerie ble utropt etter selvstendigheten i 1962. Deretter var landet lenge en ettpartistat ledet av det statsbærende – og til 1989 eneste tillatte – partiet, den tidligere frigjøringsbevegelsen Front de liberation nationale (FLN). Etter en politisk liberalisering på slutten av 1980-tallet ble valg vunnet av islamister, hvorpå militært styre ble innført og Algerie ble kastet ut i borgerkrig.

Både parlament og president velges, og fra slutten av 1980-årene er flere partier og kandidater tillatt. Presidentembetet er tillagt betydelig makt – og presidenten utnevner statsministeren. Parlamentet består av to kamre, hvorav nasjonalforsamlingen er sammensatt som følge av allmenne valg.

Etter å ha ført en alliansefri, radikal politikk tuftet på sosialistisk ideologi de første tiårene etter selvstendigheten, har en politisk og økonomisk liberalisering funnet sted. Unntakstilstanden ble opphevet i 2011, men det er fortsatt innskrenkninger i ytrings- og organisasjonsfriheten.

Algerie ble ikke omfattet av Den arabiske våren i 2011–2012, men vinteren 2019 kom det til folkelige protester også her. Hovedkravet var at president Abdelaziz Bouteflika ikke skulle stille til gjenvalg.

Historie

Romersk vei utenfor byen Constantine.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Algeriske barn deltar i en feiring av selvstendigheten fra Frankrike 5. juli 1962.
AP/NTB.
Algerie

Under valgkampen i Algerie i 1991 mobiliserte den islamske redningsfronten og vant første valgomgang. Frykt for et fundamentalistisk islamsk samfunn førte til at valget ble annullert, og 1992 ble det innført unntakstilstand i landet. Bildet er fra valgkampen 1991.

Av /NTB Scanpix ※.

Algerie har en historie med spor etter menneskelig tilstedeværelse cirka 1,8 millioner år tilbake i tid. I steinalderen vandret flere folkegrupper inn i Nord-Afrika, og ble til hva som regnes for Algeries opprinnelige befolkning: berbere (imazighen). Det senere Algerie inngikk i oldtiden i et område grekerne kalte Libya, og romere kalte Afrika. Størst innvirkning på utviklingen av det senere Algerie hadde den arabiske erobringen på 700-tallet; deretter det osmanske styret fra midten av 1500-tallet – da Algerie var et selvstyrt område.

Det moderne Algerie ble gradvis til under fransk styre, fra 1830. Den franske invasjonen gjorde slutt på osmanernes (tyrkernes) styre – og den lukrative piratvirksomheten. Frankrike gjorde Algerie til en settlerkoloni, med omfattende innvandring fra Europa, og den var mer eller mindre selvstyrt. Flere opprør ble slått ned. Kolonistene (colons) motsatte seg at den muslimske befolkningen skulle få like rettigheter, og en væpnet frigjøringskamp startet i 1954. Krigen førte til selvstendigheten i 1962.

Økonomi og næringsliv

I 1958 begynte den første kommersielle produksjonen av olje og gass i Sahara. På grunn av de store avstandene er borerigg, produksjonsutstyr og flyttbare boliger for ansatte samlet i små enheter i ørkenen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Algerie er rikt på naturressurser, framfor alt olje og gass. Allerede under romersk styre var landet en viktig produsent av mat, og landbruk var viktigste næringsvei også under den franske koloniperioden, da store plantasjer ble etablert, blant annet for produksjon av vin.

Oljeutvinningen i Sahara tok til på slutten av 1950-tallet; eksport av gass begynte i 1965. Algerie er blant verdens ledende produsenter og eksportører av både olje og gass. Landet har i tillegg rike forekomster av flere andre mineraler.

Algerie var utarmet etter frigjøringskrigen, og ved selvstendigheten var store deler av økonomien, inklusive infrastrukturen, ødelagt. Som følge av økte oljepriser tidlig på 1970-tallet, iverksatte Algerie et omfattende program for industrialisering, med investering særlig i tungindustri. Staten var da viktigste aktør i næringslivet. En liberalisering fra slutten av 1980-tallet har oppmuntret til privat entreprenørskap så vel som utenlandske investeringer. Samtidig ble det lagt økt vekt på utvikling av småindustri. Høy arbeidsledighet er en av Algeries største sosiale og økonomiske utfordringer.

Kunnskap og kultur

Algerie

Tassili er et fjellparti i det sentrale Sahara. Her ble det i 1933 gjort rike funn av hulemalerier datert til yngre steinalder og til tiden omkring Kristi fødsel.

Av /NTB Scanpix ※.

Algerie er en del av den arabiske kulturkretsen, samtidig som landet har sine egne kulturelle røtter forankret både i berbernes kultur og erfaringene fra kolonialisme og frigjøringskamp. Den nære tilknytningen til Frankrike, både i koloniperioden og senere, har likeledes preget algerisk kulturutvikling.

Algerie har fostret flere kjente forfattere, også nobelprisvinneren Albert Camus. Blant flere som har hentet motiv fra frigjøringskampen er Frantz Fanon og Kateb Yacine. Algerie har også egne musikkformer, inklusive sjangrene chaâbi og raï. Film er også en sentral uttrykksform. Landet har en omfattende, og forholdsvis fri, presse.

Etter selvstendigheten har Algerie utviklet et moderne utdanningssystem med tilbud til hele befolkningen. Grunnskole ble obligatorisk som et ledd i å høyne lese- og skriveferdighet, og fra 1972 ble arabisk gjort til undervisningsspråk. Fransk er delvis beholdt i høyere utdanning. Utdanningssystemet er bygd på det franske, med grunnskole, ungdomsskole og videregående utdanning, som avsluttes med en baccalauréat-eksamen. Algerie har 54 universiteter, ni universitetssentre og 49 høyskoler. Med unntak av private institusjoner er utdanning gratis.

Algerie har et flere store dagsaviser som publiseres på fransk og arabisk, samt en rekke mindre ukeaviser, nettaviser og tidsskift. Den viktigste avisen er myndighetsorganet Al-Moudjahid ('stridsmannen') som utkommer på arabisk og fransk i et opplag på i underkant av 400 000, nettsidene publiseres også dels på engelsk. Det største nyhetsbyrået er det statlige Algerian Press Service (APS). All presse er underlagt statlig kontroll og situasjonen for fri presse betegnes som vanskelig.

Kringkastingen som før var statlig, er nå privatisert, men under statlig overoppsyn. Det finnes minst fem private TV-kanaler som sender fra Algerie, og enda flere algeriske kanaler som sender fra lokaler uten for landet. Det er kun en radiokanal, som sender på arabisk, fransk og berbisk.

Etter den arabiske revolusjonen i 2011 har bruken av internett og sosiale medier skutt fart i Algerie. I 2017 regnet man med at 15 millioner mennesker i landet hadde tilgang til internett.

Algerie og Norge

Algerie har hatt, og har, begrenset bilateralt samkvem med Norge. Historisk sett ble Norge, i dansketiden, kjent med Alger gjennom sjørøvere som kapret dansk-norske skip og gjorde besetningen til slaver. I moderne tid er kontakten av politisk og økonomisk art, ikke minst knyttet til at de to land begge er betydelige petroleumsprodusenter. Norge opprettet egen ambassade i Alger i 2007.

Enkelte norske bedrifter har etablert seg i Algerie, blant dem Equinor (tidligere Statoil), som fra 2003 er deleier i de to gassfeltene In Salah og In Amenas i Sahara. Sistnevnte ble i 2013 utsatt for et angrep fra terrorister tilhørende al-Qaidas gruppering i Nord-Afrika (AQIM), og fem nordmenn var blant de 39 drepte. Norge tilbød da å sende norske spesialsoldater for å bidra til aksjonen mot terroristene, men dette ble avslått. Norge sendte derimot en sanitetskapasitet.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg