Driften gikk fra 1769 med underskudd og ble gradvis redusert inntil den danske regjeringen bestemte å legge ned verket i 1805 og si opp 1758 arbeidere. Likevel fortsatte både statlig og privat bergverksdrift i liten målestokk fram til sølvverket ble offisielt gjenopptatt i 1816, etter stortingsvedtak i 1815.
I vanskelige driftsperioder og ved misvekst i jordbruket inntraff det flere ganger svikt i avlønning av arbeidere og matforsyning til den store befolkningen. Oppløp og organiserte aksjoner er kjent i 1630, 1690, 1730, 1770-årene og 1795.
Nedgangen utløste sosial krise. Som mottiltak kom et jernverk i drift i 1809, riktignok med få ansatte og dårlig lønnsomhet, men det ble i 1814 utvidet med en våpenfabrikk som skulle vise seg levedyktig.
Sølvverket gikk med store overskudd etter funn av tidenes rikeste sølvforekomster i Kongens gruve omkring 1830. Verket bidro betydelig til statsbudsjettets inntektsside. Lønnsomheten ble dårligere da sølvprisen falt i 1870-årene som følge av at gullmyntfot erstattet sølv som grunnlag for pengesystemet.
Bergverksdriften ble effektivisert i industriell tid med ny teknologi. Sølvproduksjonen økte fram til 1915, men rasjonaliseringen klarte ikke å motvirke stigende arbeidslønn, lave sølvpriser og uttømming av sølvforekomster. Etter mange års underskudd bestemte Stortinget i 1955 å nedlegge sølvverket. Siste sølvsmelting foregikk i 1958.
Total produksjon var cirka 1350 tonn sølv, med tillegg av litt kobber som biprodukt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.